Kort oppsummert
Klæbu Skolemusikkorps forbereder seg på å feire 17. mai.
Skolekorpset, som ble etablert i 1967, er viktig for bysamfunnet og bidrar til å opprettholde nasjonal identitet og stolthet.
Korpset fungerer også som en plattform for læring, vennskap og tilhørighet for unge musikere.
Foreldre og støttespillere bidrar vesentlig til korpsets drift gjennom ulike dugnadsaktiviteter.
Artikkelforfatteren oppfordrer innbyggerne i Klæbu til å støtte skolekorpset under 17. mai-feiringen.
Les mer om hvordan vi forholder oss til kunstig intelligens.
Skrevet av Kåre Bjørkøy
Vi er bare en måned unna 17.mai feiring, og Klæbu Skolemusikkorps er godt i gang med å forberede seg på å feire den norske nasjonaldagen. Musikkorps og 17.mai kjennes som uunnværlige for å få feiret Norges bursdag skikkelig. Klæbu fikk sitt skolekorps i 1967, og er ett av 1717 slike korps i Norge, og teller rundt 60.000 medlemmer (Store Norske leksikon). Korpset har siden starten være svært viktige for bygda slik som de taktfast leder an barnetoget. Det gjør sterkt inntrykk å se unge musikere i fargerike korpsuniformer med flagg og fane framføre både de velkjente marsjene og nyere verk. Korpset kan naturligvis spille enten de går, står eller sitter, og det går greit unna både i motbakker og unnabakker.
Slik verden har blitt kjennes det annerledes å feire nasjonaldagen enn før. Vi skjønner bedre at vi kan ikke ta for gitt at demokrati og fred skal vare evig. Snarere må vi kjempe hver dag for å ta vare på den friheten vi tilkjempet oss da 2. verdenskrig tok slutt 8.mai 1945. Musikk kan ha kraft til å endre våre følelser og tanker. Klæbu skolemusikkorps kan spille nasjonalsang og andre kjente norske melodier slik at vi retter oss opp i ryggen og kjenner oss stoltere over vår kultur og identitet som nasjon.
Se 17.mai-sendingen fra Klæbu
Å spille i skolekorpset kan være moro og skape vennskap og tilhørighet. Det er inspirerende for unge aspiranter i korpset å lære seg å mestre instrumentet, øve jevnlig, marsjere i takt og spille rytmisk sammen med sine eldre deltakere; virkelig en ekstra utdanning for barn. Korpset kan også fungere som en viktig arena å for mange som flytter inn i bygda, og som ønsker å lære kulturlivet å kjenne.
Ingen kan derimot ta det for gitt at et slikt korps fungerer uten masse hjelp og støtte. Kommunalt tilskudd og grasrotandelen dekker naturligvis ikke alle utgifter. Foreldre og andre støttespillere driver derfor ekte dugnad seint og tidlig for å samle inn penger, legge til rette for øvelser og konserter, arrangere sosiale sammenkomster for barna, osv. Uten denne omfattende dugnaden ville Klæbu raskt kunne mistet noe av det viktigste bygda har av kulturlivet sitt. Jeg håper hele korpsfamilien merker at klæbyggen er takknemlige for innsatsen -både på og bak scenen. Når korpset reiser til Göteborg i juni, håper jeg de får en fenomenal opplevelse sammen, og at de alle forstår hvor heldige de er som har et slikt fint orkester.
– Jeg syns det så gøy ut at folk gikk i 17. mai-tog og spilte
17. mai kommer i år på en fredag, altså typisk en «innklemtdag» på lørdag, og kanskje vil mange av oss ta langhelg og reiser hjemmefra. Men i stedet bør jo klæbygg flest prioritere 17.mai i Klæbu og hilse skolekorpset med hurra og flagg.
Når jeg står og venter på skolekorpset og barnekoret skal svinge inn på Sørborgen 17.mai formiddag, kjenner jeg meg som stolt klæbygg. Skolekorpset fortjener sterk hyllest og varm takk for at de gir bygda denne opplevelsen år etter år.
Jeg gleder meg allerede, og håper naturligvis at orkesteret vil spille:
«Vi ere en Nation ,vi med, vi smaa, en alen lange», slik Henrik Wergeland ønsket det, dikteren som innstiftet barnekoret til å feire den norske bursdagen.
Asbjørn (80) spilte seg gjennom sin kaldeste 17.mai