Klæbu kulturhus er stedet 8- -11- mars når Håssåsig setter opp sin årlige revy, ja, med unntak av de to foregående år da korona grep inn på ulik måte. Årets revy inneholder blant annet en sang som er et svar på Trygve Lundemos kommentar i Adresseavisen om at Klæbu sentrum er «sørgelig».

- Hva holder dere å øve på?

- Tematikken ligger i navnet «Men Håssåsig var ikke død». Vi fabulerer litt på det. Vi føler jo det at vi har gått inn i skallet vårt. Og nå viser vi at nei, vi har ikke det. Vi har faktisk bare hvilt litt, tatt en koronapause, en litt ekstra lang, smiler Mari Lovise Coleman Storsve, leder i Teaterlaget Håssåsig.

Teaterlaget Håssåsig 2023 er i full gang med øvingene til årets revy. Foto: Merethe Willassen

- Så nå er dere litt sånn overladet?

- Vi er veldig overladet. Egentlig har vi tatt full tenning. Ja, faktisk. Det vil bli skråblikk som folk kommer til å kjenne seg veldig igjen i. Og så er det noen morsomme tanker som vi har jobbet med lenge. Artige ting, og innfall som er typisk Håssåsig, da. Så er det veldig aktuelle ting vi har, og så er det noe som ikke er aktuelt i det hele tatt, som bare er humor, ler hun og sier at vi bare kan glede oss.

Storsve forteller om god stemning i gjengen.

- Vi gleder oss veldig. Vi er veldig klare for å spille og vi syns dette er veldig gøy. Vi har veldig trua. Vi gir alt. Dette er kjempeviktig, også fordi dette er en del av Klæbu som er så viktig. Det er en tradisjon som vi er kjempeglade for å fortsette med, sier hun, og forteller at de sender et lite spark til Adresseavisen gjennom en sang, som et tilsvar til hans beskrivelse av Klæbu sentrum.

Mari Lovise Coleman Storsve og Peder Aune kikker litt nærmere på en kulisse under konstruksjon. Vi du vite hva den skal bli til? Da er kulturhuset stedet i mars. For øvrig kunne Aune forteller at både lim og gaffateip er nødvendige verktøy når kulisser lages. Foto: Merethe Willassen

- Skriveprosessen, den holde dere på å avslutte nå?

- Nei, Storsve drar på det, og fortsetter:

- Vi er stadig i utvikling. Det er alltids noen nummer som kommer helga før vi skal åpne på onsdag.

- Når begynte dere å skrive?

- Det begynte vi med da korona var på sitt verste. Vi tenkte jo aldri i verden at det skulle ta sånn av. Sist vi hadde revy var jo i begynnelsen av mars 2020. Vi skjønte at det var noe den lørdagen da det kom under 100 folk, det var solgt mer enn 50 billetter, men under 100, forteller hun.

Kulturprisene dukker opp blant parykker og festhatter. Mari Lovise Coleman Storsve syns de er fine å vise frem. Foto: Merethe Willassen

- Så begynte dere å tenke på neste år?

- Ja, vi har kjørt mange digital skrivemøter, og vi har truffet hverandre når vi hadde sjansen. Og så var det jo koronastengt i 2021. Det var ingen som fikk ha arrangement da. Og så i fjor, så hadde vi tenkt å ha revy. Da hadde vi masse nummer og var rimelig klar. Men så unna for unna fikk jo laget korona. Vi var jo så mange som hadde korona, så vi hadde ikke sjanse å presentere noen ting. Så vi måtte bare avlyse det, forklarer Storsve.

- Revynumrene er ferskvare, og vi håper på å treffe. Noen er jo tidløse. Det er jo et par numre som har vært klar et par år. Det er det, det er jo kjempeartig. I fjor sommer så har vi jo vært på flere festivaler, og vi fikk med så mange numre. Vi var jo helt overrasket. Vi tok med noen gamle nummer og sendt inn, og det gikk kjempefint. Vi var både på Heim og Gapskratten i Tresfjord, og hadde fire numre med begge steder. Og det har vi aldri hatt før. Det var virkelig artig, sier Storsve.

En lite sniktitt inn på kostymelageret. Var det ikke noen som etterlyste en fisk, spør Mari Lovise Coleman Storsve. Foto: Merethe Willassen

- Revyfestivaler er med på å gjøre at vi får løsnet det her med revyen. Men så er det noe med den mentaliteten som henger igjen, at vi skal være forsiktige med å treffes. Enda er det sånn. Vi er jo redd for at folk ikke kommer. Vi håper jo at folk kommer. Vi har lagt ut billetter, og det er allerede begynt å selge. Det er jo kjempebra, og folk vil jo komme, sier Storsve som håper folk tar turen til kulturhuset.

I aulaen i kulturhuset er det dempet liv og røre. Bak i lokalet er det et langbord. Noen er på scenen, andre står og instruerer, mens noen dukker opp fra heisen som kommer fra kjelleren.

- Vi pleier ha langbord. Det er der vi treffes og kobler på, og kobler av. Og noen er nede i kjelleren og holder på med kulisser og henter ting, og noen kommer med kvitteringer til kasserer, og noen kommer med nye idéer, og noen kommer med å få lese igjennom og få skrive ut neste versjon eller, mens noe er på scenen og jobber, så vi er overalt, forklarer Storsve helt til slutt.