Byttet bort korps for sang
Norah Tronvoll har i hele sitt liv bodd – og bor fremdeles – i hjembygda Klæbu. Her har hun vært omgitt av andre dyktige og musikkinteresserte personer, men kom selv relativt sent inn i den musikkpraktiserende hverdagen. Det var først i fjerde klasse at hun slang seg med i korpset og for alvor fikk smaken på instrumenter og sang.
– Hvordan ble du først interessert i musikk og sang?
– Jeg har nok likt musikk siden jeg var liten, men jeg begynte ikke med det før i fjerde klasse - da startet jeg i korps. I åttende sluttet jeg i korpset og begynte på sang i stedet, forteller Tronvoll som nå er veldig spent på fylkesmønstringen som er rett rundt hjørnet.
Hun er ikke helt sikker på hva som først fenget henne, men etter litt betenkningstid kommer 19-åringen frem til at det var en kortreist artist som sperret opp øynene hennes for en – til det tidspunktet – ukjent musikkverden.
– Var det spesielle artister eller sanger som opptok deg helt i begynnelsen?
– Det er jeg ikke helt sikker på, men jeg tror det var en artist som heter Celine Helgemo, fra Orkdal, som jeg først begynte å like skikkelig, sier Tronvoll.
Musikksmak i utvikling
Før vi kommer inn på det som gjør Norah høyaktuell, nemlig hennes deltakelse og hittil store suksess i Ungdommens Kulturmønstring, er det relevant å få et dypere innblikk i hva som har formet hennes kunstneriske side så langt i livet. Som for de aller fleste andre som har sterke følelser og emosjoner tilknyttet kunst, litteratur og musikk, er smaken stadig i endring og utvikling – 19-åringen er intet unntak.
– Hvordan har musikksmaken din endret og utviklet seg med årene?
– Jeg vil si den har endret seg ganske mye. Etter at jeg startet på Musikkfolkehøgskole så har jeg begynt å høre på flere sjangre, men har vel alltid likt soul og pop best, medgir Tronvoll.
– Hva er den største forskjellen på Norah Tronvolls musikksmak anno 2022 kontra da du var liten?
– Jeg hører mye mer på engelske sanger nå enn da jeg var liten. Også hørte jeg mer på barneartister som ikke er så populære nå, sier hun smilende.
– Kunne venner og familie tidlig se på deg at du hadde noe ekstra når det kom til musikalsk talent?
– Pappa filmet ekstremt mye når jeg var liten. På den ene videoen så sier jeg «synge, synge», og den gangen var jeg bare to år gammel, så vil nok si at folk kunne både se og høre det på meg, erindrer Tronvoll.
Piano og sang
Det er i all hovedsak piano og sang som er spesialområdene til den talentfulle tenåringen. Hun sier at hun også hadde mulighet til å lære seg gitar, men at hun ønsket å holde fokuset på ett enkelt instrument. Dette har medført at tiden har blitt spisset til pianoøving, noe hun har høstet fruktene av gjennom årets UKM.
– Når begynte du å synge og spille piano?
– Jeg begynte å synge på ungdomsskolen, men piano begynte jeg ikke med før jeg startet på Musikkfolkehøgskolen Viken, påpeker Tronvoll.
– Hvorfor akkurat piano? Var andre instrumenter også interessante for deg?
– I starten av tiden min på musikkfolkehøgskole så skulle vi velge hvilke valgfag vi ville ha. En av de valgfagene vi kunne velge var piano besifring. Jeg synes det hørtes interessant ut, så jeg valgte det. Jeg syntes også at gitar hørtes litt interessant ut, men jeg ville holde meg til ett instrument, innrømmer klæbyggen som nå bruker mye av sin fritid på å terpe fingrene på tangentene.
– Du sier at du ikke startet for fullt med musikk før godt inn i barndomsårene. Hvordan fikk du dyrket denne interessen tidligere?
– Jeg spilte ikke så mye piano før jeg startet på folkehøgskole. Jeg kunne bare noe jeg hadde sett på YouTube, men jeg visste ikke hva akkordene het. Nå vil jeg si at interessen min for piano har utviklet seg veldig mye i løpet av dette skoleåret, sier hun.
Musikkfolkehøgskole hatt betydning
Tronvoll refererer til musikkfolkehøgskole flere ganger. Det har åpenbart hatt betydning for 19-åringen, som i fjor kastet seg med på det for å fordype seg ytterligere i musikkens rike. Før det gikk klæbyggen gikk sitt første år på videregående innen naturbruk med hest, før hun tok heste- og hovslagerfaget på andreåret. Tredjeåret ble benyttet til å ta nødvendig studiekompetanse med påbygg. Musikkfolkehøgskolen i Gjøvik har så langt seg å være en stor suksess og en katalysator for god respons fra både dommere og publikum i UKM. 11. mai er hun ferdig med folkehøgskoleåret.
– Hva var grunnen til at du ønsket å gå på musikkfolkehøgskole?
– Grunnen til at jeg valgte folkehøgskole var fordi jeg trengte ett år til for å finne ut hva jeg ville videre, men også fordi jeg hadde hørt masse bra om det. Grunnen til at jeg valgte Musikkfolkehøgskolen Viken var vel fordi jeg kjente ei som gikk der i fjor og hadde hørt mye bra om skolen.
– Hvordan syns du det har vært til nå?
– Jeg synes det har vært utrolig lærerikt og gøy. Jeg har lært veldig mye om meg selv og lært masse innen musikk; for eksempel har jeg lært å skrive sanger og spille piano, noe som har vært viktig for meg, sier Tronvoll.
Når det kommer til hvor mye hun faktisk øver, sier hun at det nå for tiden ikke er så mye av det, men at hun fortsatt har en sangtime i uka. Tronvoll og resten av gjengen på musikkfolkehøgskolen har vært på en såkalt turnè en gang i løpet av høsten og en gang nå i vår. Til disse arrangementene har det blitt mye øving i forveien. Utover det sier hun at det brukes mye tid til å lytte til musikk og synge til den. Snart venter det årlige arrangementet «foreldredagen», som gjengen snart er i gang med å forberede seg til.
Scenenerver
Såkalt sceneskrekk er et velkjent fenomen som mange musikere sliter med. Det kan gjerne være forskjellen for noen som er unektelig flinke og talentfulle i det de driver med, men som ikke klarer å få det ut når det gjelder som mest. Prestasjonsangst har dype psykologiske røtter og krever målrettet arbeid for å håndtere, men noe som for mange avtar med årene og med økt tilegnet erfaring fra å eksponere seg for det man er redd for.
– Hva er ditt første minne fra å stå på en scene?
– Det må ha vært når jeg gikk på ungdomsskolen, sier hun. Tronvoll utdyper:
– Jeg husker ikke så mye fra den tiden med tanke på det med å få erfaring med å stå på en scene, men jeg tenkte vel ikke så mye over at jeg skulle stå foran folk og synge, så det ble mer til at jeg bare gjorde det.
– Kjenner du fremdeles på nerver når du fremfører foran folk?
– Ja, jeg må innrømme at jeg kjenner mer på nerver nå enn jeg gjorde før. Jeg var mindre nervøs de første gangene jeg sto på en scene enn jeg blir nå, faktisk. Grunnen til det tror jeg er fordi jeg har blitt eldre og nå bekymrer meg mer enn jeg gjorde i forhold til da jeg var yngre og hadde færre bekymringer, konstaterer hun.
Tre grunner til at folk føler på sceneskrekk
– Hvordan forbereder du deg til å være i rampelyset?
– Jeg gjør ikke noe spesielt før jeg skal fremføre foran folk, men jeg prøver å ikke tenke så mye på at jeg skal fremføre for da blir jeg nervøs. Ellers så drikker jeg litt vann, sier 19-åringen som har noen tanker om hvorfor mange føler på prestasjonsangst og sceneskrekk:
– Det er tre ting tror jeg: man er redd for å ikke være god nok; redd for å gjøre feil, og man vet at folk kan være ganske dømmende.
– Hva kan man eventuelt gjøre med det, og hva gjør du personlig?
– Man må tenke at det er lov å feile og drite litt i hva andre tenker. Jeg gjør ikke så mye aktivt selv, må jeg innrømme, men prøver egentlig bare å ta det med ro før jeg skal opp på scenen. Og selv om jeg er nervøs så hopper jeg uti det likevel, sier Norah Tronvoll til KlæbuPosten.
Takknemlig for det lokale musikktilbudet
Klæbu har hatt betydning for Norah og hennes introduksjon for musikken. Hun legger ikke skjul på at sangtimene som hun først begynte med på ungdomsskolen, var viktige for dit hun har kommet nå. På et mer generelt nivå er 19-åringen av den oppfatning at musikk burde likestilles med andre fag i grunnskolen, for å legge til rette og stimulere for at enda flere blir musikalsk engasjerte og interesserte.
– Hva har Klæbu hatt å si for din musikalske utvikling?
– Det var jo i Klæbu jeg begynte med å ta private sangtimer. Så jeg vil jo si at Klæbu har hatt mye å si for min musikalske utvikling, sier hun smilende.
– Føler du at skolen er flink til å legge til rette for de med en musikkinteresse, eller er dette et område som bør forbedres i dine øyne?
– Generelt så synes jeg at musikk burde ha stått på lik linje med alle andre fag. Sånn at folk kan finne ut hva de liker å holde på med, påpeker Tronvoll.
«Etter et helt år på Musikkfolkehøgskolen Viken så føler jeg at jeg har lært en god del mer, og synes det har vært veldig gøy å få prøvd nye ting og utviklet meg selv som både person og musiker.»
Det er kanskje slike refleksjoner man ville fått flere av med økt valgfrihet for ungdom i skolen? Kreativ utfoldelse kan neppe bortlæres, men å legge til rette for at man får uttrykke seg i større grad, er kanskje noe å tenke mer på.
6-7 ganger på UKM
Årets foreløpige suksess på UKM har ikke kommet helt brått på. Dette er nemlig ikke første gang Tronvoll deltar på det prestisjetunge kulturarrangementet for ungdom over hele regionen: tidligere har hun deltatt rundt 6-7 ganger på Ungdommens Kulturmønstring. Nå har hun kvalifisert seg til fylkesmønstringen som arrangeres 13. til 15. mai for de som har tatt seg videre i konkurransen. Tronvoll peker på at litt mindre seriøsitet på UKM, kontra for eksempel The Voice, gjør at mange tør å slå seg litt mer løs.
– Hva tror du UKM har å si for unge musikere?
– Jeg tror jo det har hatt en del å si i og med at UKM ikke er så veldig seriøst, som for eksempel The Voice, sier hun.
– Tenker du det er viktig for deg å delta på det for å utvikle deg videre og bli sett?
– Jeg ble med på UKM i siste liten, så har egentlig ikke tenkt så mye på akkurat det, medgir Tronvoll som er storfornøyd med innsatsen, nettopp til tross for at hun først meldte seg på i siste liten.
– Har alt gått som planlagt så langt?
– Jeg hadde ikke akkurat planlagt så veldig mye i forveien, så det er litt vanskelig å svare på, sier hun smilende.
Gode tilbakemeldinger
Undertegnede ble først gjort oppmerksom på Tronvolls deltakelse i konkurransen gjennom et innlegg på Facebook som skapte stor oppmerksomhet. Med 123 likerklikk på innlegget har hun fått mange fine tilbakemeldinger, både fra venner, familie og øvrig publikum som har hørt klæbyggen synge på arrangementet.
– Hvilke tilbakemeldinger har du fått fra dommere og publikum?
– Jeg fikk egentlig ikke noe spesiell tilbakemelding av dommerne; ble egentlig bare ringt opp av «lederen» av UKM på Melhus litt i etterkant av konkurransen, der hun sa at jeg hadde kommet videre. Flere av mine venner satt i salen kom bort til meg etter konserten og sa at jeg var flink, sier Tronvoll.
Vi returnerer brennkvikt til spørsmålet om sceneangst:
– Gjør det noe «med deg» å fremføre foran venner og familie på et såpass stort arrangement med mange mennesker i salen?
– Jeg synes det er spennende, skummelt og nervepirrende, men verdt det når jeg er ferdig.
– Er det mer spenning knyttet til en sånn konkurranse enn andre?
– Jeg føler at det er mer spenning knyttet til andre arrangement, som for eksempel The Voice i forhold til UKM, understreker 19-åringen som ikke kunne tenkt seg å delta på The Voice akkurat nå, men som ikke nekter for at hun kan tenke seg å gjøre det om noen år. «Det er ikke noe jeg har behov for, egentlig, ikke nå i hvert fall», sier hun.
Håper å avansere nok en gang
Hittil vil kanskje enkelte tenke at det har blitt levert over all forventning, selv om de som kjenner 19-åringen ikke føler på det som noen overraskelse. Kanskje var det faktum at hun ikke var ekstremt godt forberedt en skjult velsignelse, med tanke på det hun sier om å ikke bekymre seg unødig for det som ligger foran henne i tid. Til fylkesmønstringen er planen å kanskje gjøre noen små endringer på hennes egenskrevne sang.
– Hva er ambisjonen videre i konkurransen?
– Jeg håper å komme videre enda en gang!
– Kommer du til å gjøre noe annerledes til fylkesmønstringen?
– Det jeg har spilt så langt har vært en egenskrevet låt, så det jeg tenker å gjøre annerledes videre er å endre litt på den, men ellers blir det som normalt, forteller Tronvoll.
Vi hever spørsmålet om Norahs fremtidige ambisjoner i bransjen, på en litt mer generell basis:
– Jeg synes det er gøy å holde på med musikk, men for min del så er det mer som en hobby, sier hun.
– Har du noen planer for innspilling, kanskje et album, etc.?
– Jeg har ikke noen planer foreløpig, men tanken er å fortsette med det som en hobby, så får vi se hva det fører til.
Skulle Tronvoll imponere veldig og gå videre fra fylkesmønstringen, kvalifiserer hun seg til den nasjonale UKM-festivalen som holdes på landsbasis. Men først og fremst dreier det seg om å gjøre det bra på Ørlandet i mai.