Kort oppsummert

  • Lærer og seminarist Sjur Jamtseter, utdannet ved Klæbu seminar, påvirket designet av Lønset kirke.

  • I stedet for det opprinnelige korskirke-designet, foreslo Jamtseter en åttekantet modell, inspirert av Klæbu kirke.

  • Etter å ha fått kongelig tillatelse i 1860, ble den åttekantede kirken bygget og tatt i bruk i 1863.

  • Lønset kirke er unik ved å være den siste åttekantede kirken i Trøndelag, designet av folk fra bygdesamfunn, ikke profesjonelle arkitekter.

  • Denne historien fremhever hvordan Klæbu seminar hadde betydelig påvirkning på valg gjort i andre bygdesamfunn.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av våre journalister.
Les mer om hvordan vi forholder oss til kunstig intelligens.

Ukens historiske bilde

Lønset kirke fra 1863 er Trøndelags yngste åttekanta kirke. Opprinnelig var den planlagt som korskirke. At den fikk åtte kanter kan Klæbu kirke og Klæbu seminar ta mye av æren for.

Kirka sentral i utdanningen

Et av medlemmene i komiteen for nytt kirkebygg het Sjur Jamtseter (1816-1873). Han var utdannet ved Klæbu seminar. I løpet av tida i Klæbu hadde nok Jamtseter fått et nært forhold til Klæbu kirke. Seminaristene deltok på gudstjenestene, bla var det de som stod for sang og musikk i kirka. Som et alternativ til korskirke for Lønset kirke, utforma Jamtseter en åttekanta modell i en etasje.

Komitéen lot seg inspirere

Jamtseters kirkemodell ligner unektelig på Klæbu kirke. Da Jamtseter var seminarist i Klæbu, var Klæbu kirke knapt 50 år. Med sine åtte kanter, sjølbærende konstruksjon og store vinduer framstod nok denne som en tiltalende løsning for Jamtseter, som fikk med seg de andre medlemmene i byggekomiteen på å tilrå ei kirke som ”ville bli mer lys og rummelig, samt mindre bekostelig og mer bekvem end den før vedtatte korskirke”.

Fikk kongens tillatelse

Det ble holdt menighetsmøte i 1859, og alle gikk inn for å bygge en kirke etter Jamtseters modell. Men da måtte det en ny kongelig resolusjon til. Året etter ble det gitt kongelig tillatelse til å sette opp en åttekanta kirke, og i 1863 kunne kirka tas i bruk. Jamtseter stod forresten for utformingen av altertavla i Lønset kirke, sammen med sin elev, den kjente treskjæreren Ole Moene.

Unike kirker

Lønset kirke er unik på flere måter. Ikke bare er den den siste av Trøndelags kirker som er oppført med åttekanta form, den er også den siste som ble oppført av folk med arkitektonisk og bygningsmessig bakgrunn fra bygdesamfunnet. Kirkene som ble bygd senere her i Trøndelag ble utformet av profesjonelle arkitekter og satt opp av byggmestre med utdanning.

Historien om Jamtseter og Lønset kirke er et godt eksempel på at oppholdet i Klæbu ga impulser som påvirket valg som ble gjort i andre bygdesamfunn. Og dette eksempelet er neppe det eneste.

I løpet av de 53 årene Klæbu seminar eksisterte, fikk cirka 1150 seminarister impulser, - ikke bare fra lærerpensumet de skulle tilegne seg, men også fra ei bygd som ble omtalt som «ei avsidesliggende fjellbygd, fjernt fra sivilisasjonen». Ballasten fra Klæbu ble nok formidlet og brukt i ulike sammenhenger av seminaristene, som nok jevnt over fikk stor innflytelse i bygdesamfunnene der de virket som lærere.

Teksten er hentet med utdrag fra Kristine O. Stene’s artikkel fra Årsskrift 2013.