Klæbyggen Synne Straum går fjerdeåret på profesjonsstudiet i medisin på NTNU. Hun har ambisjoner om å på sikt kunne jobbe som fastlege, med barn, eller som gynekolog. 25-åringen er overrasket over hvor tidkrevende og omfattende teoretisk studiet er.

Bestemte seg på ungdomsskolen

25 år gamle Synne Straum er oppvokst i Klæbu og bodde her i mange år før hun flyttet ut av barndomshjemmet etter hvert. I dag bor hun på Øya i Trondheim og studerer medisin på NTNU. Profesjonsstudiet gir henne et bredt spekter av muligheter innen yrkeslivet når hun blir ferdigutdannet. På spørsmål om hvordan hun kom frem til at det var akkurat medisin hun ønsket å studere, sier hun at det har vært et ønske helt siden ungdomsskolen. Foreldrenes bakgrunn som leger har hatt stor innflytelse på utdanningsvalget. Nå er hun to skoleår unna å være ferdigutdannet og klar for å sette i gang karrieren.

– Hvordan kom du frem til at det var akkurat medisin du ønsket å studere?

– Jeg har helt siden ungdomsskolen vært sikker på at det er medisin jeg vil studere. Dette var nok både fordi jeg er interessert i hvordan kroppen fungerer, hvorfor man blir syk, og ikke minst fordi man får en unik mulighet til å jobbe tett på mennesker. I tillegg er både mamma og pappa leger, og det vil jeg tro har påvirket yrkesvalget mitt. Det har aldri vært noen forventning om at jeg skal velge det samme som dem, men jeg har nok blitt inspirert allerede fra tidlig alder, forteller Straum om grunnlaget bak beslutningen om å studere medisin.

– Hadde du andre alternativer oppe til vurdering?

– Egentlig ikke. Det eneste jeg virkelig vurderte var å bli tannlege. Der får man fortsatt jobbe med kroppen, men arbeidstiden er mer gunstig og man slipper å jobbe helligdager og helger. Jeg startet faktisk på denne utdanningen, men sluttet etter ett år fordi draget mot medisin fortsatt var så sterkt, sier klæbyggen.

Som veldig liten var ønsket å bli frisør, i likhet med de fleste andre jentene i klassen. Men nå ser ut som det blir fastlege på Straum.

Satte i gang på videregående

Det var allerede på videregående skole at Synne tok opp hansken for alvor og gikk i gang med å fordype seg i medisinfaget. Realfagene på skolen var bare «ett skritt på veien» mot drømmestudiet, men samtidig meget kompatible med det hun senere kom til å bruke timevis på å lære seg. Biologi var et av favorittfagene.

– Hvordan formet interessene dine seg i løpet av årene på videregående?

– Jeg satset allerede fra første året på videregående mot medisinstudiet, og valgte videre fag med tanke på dette. Selv om det å ha realfag på videregående skole bare var et skritt på veien mot drømmestudiet, så merket jeg at dette var fag som passet meg bra. Spesielt biologi ble fort en favoritt, og pensum der er tett knyttet til de første årene på medisinstudiet, sier Straum.

Måtte endre planer

Etter videregående ble Synne møtt av en nedslående nyhet da hun fikk vite at hun ikke hadde kommet inn på drømmestudiet. Da benyttet hun seg av muligheten til å ta et «friår» uten karakter- og prestasjonspress på friluftslivlinja på Molde folkehøyskole.

– Jeg kom akkurat ikke inn på medisin i Norge rett etter videregående, og jeg måtte derfor endre planer. Etter flere år med fokus på prestasjon og karakterjag ønsket jeg da et år hvor man bare kunne lære uten å skulle vurderes. Valget falt på friluftlivslinje på Molde folkehøyskole. Dette er nok det fineste året i livet hittil, med masse aktivitet, fine turopplevelser og venner jeg fortsatt har daglig kontakt med, sier hun.

Det ble dog ikke en videre «karriere» innen friluftsliv:

– Det var aldri aktuelt at friluftsliv skulle bli en del av yrkesvalget mitt, men det er fortsatt noe liker å bruke fritiden min på, forteller Synne Straum. Det var fremdeles medisin hun ønsket å studere.

Ett år som tannlege i Tromsø

Etter året i Molde pakket hun kofferten og reiste til Tromsø for å studere til å bli tannlege. Det ble riktignok bare med det ene året, før hun fikk oppfylt drømmen om å gå inn for medisin som et heltids skolevalg. Det angrer hun ikke på, for å si det forsiktig.

– Hva skjedde etter året i Molde?

– Etter folkehøyskoleåret studerte jeg ett år tannlege i Tromsø. Jeg trivdes veldig godt, men drømmen om medisinstudiet var fortatt så sterk at jeg valgte å si opp plassen min for å heller starte her, understreker Straum og legger ikke skjul på en indre gnist om å forstå menneskets anatomi og kroppslige funksjoner.

På NTNU i Trondheim går klæbyggen i dag på fjerdeåret, og er godt fornøyd med både utdanningsløpet og det sosiale miljøet på skolen.

Stått i stil med forventningene

På medisinstudiet på NTNU i Trondheim lærer man enorme mengder teori.

– Hvordan har studiene stått i stil med forventningene dine?

– Det har absolutt innfridd. Jeg gleder meg fortsatt stort sett hver eneste dag til å gå på forelesning fordi det er så mange spennende tema som undervises. Det er også mange fine (og sterke) pasientmøter i løpet av en uke, som gjør at jeg setter pris på at jeg fikk denne studieplassen. Likevel skal det nevnes at studiet nok er enda mer tidkrevende enn jeg hadde sett for meg, hvilket til tider er slitsomt, konstaterer 25-åringen.

Vurderer å bli fastlege

Når vi løfter frem spørsmålet om hva hun faktisk ønsker å bli etter endt utdanning, har Straum noen ideer om hva hun kan tenke seg å livnære seg av på heltid. Men samtidig holder hun mulighetene åpne for hva som kan dukke opp. Det kan dog godt tenkes at hun går i foreldrenes fotspor og blir fastlege.

– Hva håper du å kunne jobbe med når du er ferdigutdannet?

– Jeg er veldig usikker på dette, men hvis fastlegeordningen fortsatt består når jeg er ferdigutdannet så er dette en spesialitet jeg kunne tenke meg. Ellers kunne jeg også tenke meg å jobbe med barn eller som gynekolog, sier hun.

– Hvis vi skal se litt i spåkula og tenke langsiktig, hva tror du at du gjør om fem års tid?

– Om fem år er jeg ferdigutdannet, ferdig med turnustjeneste og forhåpentligvis i gang med spesialisering. Kanskje har vi også flyttet til en annen by i Norge, sier Straum.

Store mengder teori

– Hva har vært mest krevende med medisinstudiet så langt

– Det mest krevende er nok absolutt hvor tidkrevende og omfattende det er. Utfordringen er sjelden at pensum er for komplisert eller vanskelig å forstå, men heller at det er så veldig mye stoff som skal prosesseres i løpet av en dag, påpeker klæbyggen.

Hun utdyper videre:

– I tillegg kan det tidvis være vanskelig med de triste pasientcasene der små barn blir alvorlig syke, folk dør alt for ung, osv. Slike opplevelser skaper motivasjon til å fortsette studiene i håp om at man kan bidra til å forhindre at det samme skjer igjen senere, men samtidig gjør det store inntrykk og kan tidvis være krevende å legge fra seg, sier hun.

– Er det mer teori enn forventet, og hvordan har du taklet dette? Det krever vel en del lesing og arbeid for å komme inn i det?

– Ja, det var som sagt mer enn det jeg var forberedt på. Likevel skal det sies at det vi lærer stort sett er veldig spennende, og da flyr timene fort av seg selv. Uansett er det nok viktig å skape en balanse i hverdagen hvor man unner seg fritid selv om man aldri er a jour med det faglige.

Barndommen er kanskje undervurdert

– Hva er det om menneskekroppen/medisin som folk flest er dårlig informert om, føler du?

– Det kan jo være mye forskjellig, men noe av det jeg har tatt med meg fra dette semesteret er i alle fall hvor viktig den barndommen man har er for videre helse senere livet. Dette kan påvirke både positivt og negativt, og er knyttet til både psykisk og fysisk sykdom, påpeker hun.

– Hva syns du har vært mest interessant å lære om til nå?

– Jeg synes absolutt at det er mest spennende å lære om sykdomsprosessen. Selv om mekanismene på cellenivå er viktig å ha forstått som en grunnmur, var ikke de semestrene de mest interessante, sier Synne Straum.

Korona har påvirket skoleløpet

For alle og enhver har koronaviruset satt fartsbrems i hverdagen, stukket kjepper i hjulene og amputert de daglige rutinene. Medisinstudentene på NTNU er intet unntak fra pandemiens nådeløshet.

I tillegg til å være student, jobber Synne på en kirurgisk avdeling på St. Olavs i Trondheim.

– Hvor relevant er denne jobben for utdanningen din?

– Ja, jeg jobber på en av de kirurgiske avdelingene. Dette er absolutt svært relevant for utdanningen. Man får møtt masse pasienter, øvd på praktiske prosedyrer, se utredning og behandling og ikke minst jobbe tett med andre profesjoner. Spesielt sykepleierne lærer jeg masse av, og det er fint å kunne utfylle hverandres kunnskap, sier Straum om en jobb som vil gjøre henne godt forberedt på livet etter hun blir ferdigutdannet.