Hanne Gellein kommer smilende inn på Hjørnet og tar plass i den mahognibrune sofaen rett overfor meg, etter hvert med en kopp te foran seg. Litt overrasket over hvor mye som har skjedd i sentrum siden hun vokste opp i Klæbu. Energisk, vennlig og med et stort hjerte for krimfortellinger, forteller hun at bok nummer tre allerede er i gang.

- Og jeg har allerede tittelen klar, men kan ikke avsløre den, ikke engang for Klæbuposten. De spurte meg på Trondheim krimfestival i går, men jeg holdt tett, og tror ikke jeg kan avsløre det for Klæbuposten heller, ler hun.

Barnesangtittel-standard

Det er noe uvanlig å ha tittelen klar så tidlig i prosessen, fisker jeg, men får bare et smilende ja tilbake.

- Det er det, bekrefter Gellein, og kan avsløre at også denne boka får en barnesang i tittelen.

De to forrige bøkene har titlene «Alle fugler små»og «Døden skal du lide», og Gellein nikker begeistret da jeg forkynte at den første fant jeg nokså irriterende siden den manglet «de er»:

- Jeg liker at du ble irritert. Det at folk irriterer seg over den tittelen, betyr at den vekker følelser, og det liker jeg.

Det er lenge siden Hanne Gellein har sett skikkelig på Klæbu sentrum, og hun medgir at det er store forandringer. I tillegg virker alt det kjente så mye mindre nå. Foto: Merethe Willassen

Løfter frem samfunnstema

Hun forteller videre at hun i begge bøkene har hatt en idé om å belyse tema i samfunnet, å løfte frem sårbare grupper. I den første boka var det barn av romfolket, og i den andre sykehjemspasienter.

- Dette er folk som var ressurssterke før, men som er blitt syke og gamle, og har mistet sin stemme, sier hun.

- Men var det ikke litt vågalt å putte Arnfinn Nesset inn som skurken i boka, hans historie er jo så kjent og hva ville du egentlig med den?

- Hans historie har lenge vekket nysgjerrighet hos meg. Jeg er jo utdannet sykepleier, og for meg er det helt uforståelig at noen kan gå imot alt det vi står for. Jeg har gjort masse forundersøkelser og studert historien hans grundig. Jeg har en viss formening om hvordan han tenkte og laget karakteren Torfinn ut fra det, forklarer hun.

- I tillegg ønsket jeg å fortelle hvor vanskelig det er å være den sykepleieren som jobber sammen med ham, hvor umulig det er å tro at det virkelig skjer drap på arbeidsplassen, og hvor vanskelig det er å varsle uten håndfaste bevis. Jeg fikk veldig hjerte for de som jobbet med ham, sier hun.

Hanne Gellein var invitert og deltok på Trondheim krimfestival fredag 11. november. Foto: Justismuseet

Lei av politietterforskere

Gellein har jobbet som sykepleier i 11 år på St. Olavs hospital på akuttavdeling for prematurfødte barn.

- Hovedpersonen i bøkene mine, Silje, jobber på patologen. Jeg kjenner jo miljøet på sykehuset godt, og da er det lettere å skrive troverdig. I tillegg var jeg kanskje litt lei av at hovedpersonen i krimromaner er en politietterforsker, det er skrevet mange bøker med det utgangspunktet, og gjerne en fordrukken en også, sier hun og medgir at det nok ikke er så mange kvinnelige etterforskere i krimromanverden, og at patologer ofte svever mer i bakgrunnen enn at de har hovedrollen.

- Jeg er også opptatt av at det ikke skal være mye blod og vold i bøkene mine, men at dette ligger der mer subtilt. I tillegg har jeg med et element av psykothriller i hovedpersonens eget liv, noe som fortsetter i bok to.

Det var Trondheim krimfestival som fikk Gellein til å ta turen fra Östersund som er hjemplassen hennes nå. Der bor hun om lag 4 mil utenfor byen med kontorplass i et fellesskap inne i sentrum.

- Forfattere vil jo helst ha stillhet og ro rundt seg i skriveprosessen, samtidig trenger jeg å se folk rundt meg også, forklarer hun, og har kost seg veldig på krimfestivalen.

Den første boka tok det flere år å skrive, og det var en lang prosess sammen med redaktøren i forlaget som hele tiden utfordret henne på detaljer og forbedringer. Foto: Merethe Willassen

Variert festival

- Jeg har vært invitert tidligere også, men fødsel og pandemi satte en stopper for det. I år fikk jeg endelig være med, og jeg har kost meg veldig, sier hun. Og aktuell med bokutgivelse nummer to i høst, så passet det ekstra godt.

- På festivalen ble jeg bokbadet, jeg snakket om boka og leste høyt fra den. I tillegg var Torkil Damhaug der, han er en av dem som har betydning for mitt forfatterskap. Han var en av lærerne på forfatterskolen, sier Gellein som legger stor vekt på at bøkene skal være oppslukende: - Det skal være spennende og givende å lese ei bok, og jeg legger vekt på at det skal være korte kapitler og at boka skal være fengslende, umulig å legge fra seg.

Oppstod en drøm i ungdomsårene

Forfatteryrke har lenge ligget som en drøm i Gellein, helt fra ungdomstiden av, men krim så hun ikke for seg.

- Jeg hadde en helt nydelig tid på barneskolen på Tanem, virkelig flott tid i de årene, men ungdomskolen syns jeg var vanskelig. Jeg følte at jeg ikke helt passet inn, og rømte nok litt inn i bøkene. En forfatter som betydde mye for meg i den tiden, var Ingvar Ambjørnsen. Jeg leste masse av ham, og Tolkien med Ringenes herre, og jeg tror nok det var i da det oppstod en drøm i meg om å skrive selv.

Ventet lenge

Det var flytting til Östersund og dårlige vilkår som sykepleier i Sverige, som ble det forløsende for forfatterskapet.

- I Sverige er det som sykepleier 9-timers arbeidsdager, 42 1/2 -timers uker og vakt hver andre helg. Jeg så på det som utfordrende med tanke på å være småbarnsmor. Så jeg bestemte meg for å gi forfatterdrømmen en sjans, forklarer Gellein som med småbruk utenfor byen, forsakelser av ferier og mange andre ting, skapte et rom for skriving der hun fikk utløp for sin kreativitet, og ble en av krimforfatterne fra Trondheim, den første fra Klæbu.