Haldor Grendstad kan ikke huske ei jul uten tynnlems siden han ble født for snart 60 år siden, og han har feiret alle julaften på gården så lenge han har levd. Lutefisk og tynnlems har vært fast julemat både i oppveksten og i voksen alder.
- Det har hørt til på gården så lenge jeg har levd. Vi spiste lutefisk på restaurant for ikke så lenge siden, men det blir ikke det samme. Tynnlemsa du baker sjøl er best, konstaterer Haldor med en bestemt mine.
Tradisjon med bakedag før jul
Haldor er gift med Grete Kleven Grendstad, og det er hun som står for bakinga, gjerne sammen med Haldor. Hun forteller at for mange år siden begynte søsknene hennes å samles til bakedag på Grendstad gård.
- Det var Haldor og meg og tre søstre av meg, som begynte å bake sammen. Vi spredde oss rundt på strømkursene med takkene, forteller hun, men så har en av søstrene med kurslokaler på egen gård tatt over, og flere søsken har kommet inn i bildet. Nå har de bakedag sammen på søstera sin gård på Tiller. Grete forteller: - Vi har fyra 8 takker på det meste, og det blir bakt både flatbrød og tynnlems på samme dag.
Deigen styrer bakernes humør
Kleiven Leiven Baksterlaug, kaller de seg, søstrene som baker sammen.
- Vi må ha litt humor på ting, og Kleven måtte bli til Kleiven når det skulle etableres et navn på baksterlauget, smiler Grete. Man kan bare se for seg melstøvet som svever i lufta over åtte steketakker og minst like mange bakere, der de står og kjevler ut leivene, småprater og ler, og kanskje sier et par sannhetens ord over en deig som ikke samarbeider godt nok.
- I år fikk jeg ikke vært med på bakedagen, og måtte trø til i eget kjøkken. Sammen med dattera gikk det unna, sier Grete, som i år fikk til en deig som var lett å kjevle ut, og lett å få bort på steketakken. Det ble stekt noen stabler flatbrød og likeledes tynnlems, for å sikre litt av det gode tilbehøret til lutefisken, som skal serveres på julaften.
Stivelse er viktig
- Det må forresten være en potetsort som har nok stivelse, sier Haldor og peker på oppskrifta der det står Asterix, og erindrer at Beate var en sort som ble bruk ti sin tid.
Ekteparet setter fremdeles ut grøt på låven til julenissen.
- Ett år glemte vi det, og vi har aldri mistet så mange lam i lamminga, og vatnet fraus også det året, sier Grete, og er bestemt på at grøt må nissen få.
– Ellers er det ikke sikkert hva de finner på de småkaillan som er det ellers i året, avslutter hun smilende.
Matspalten: Deler en oppskrift som har fulgt familien i mange år
Lokalmat: – Det luktet elgkarbonader av meg helt frem til påske