Karin Aurora Lindell var en av ti norske tekstilkunstnere som ble valgt ut til biennalen Contextile 2022.
Dessverre fikk ikke Lindell tatt turen nedover, men har fått beskrivelser og bilder fra flere andre som besøkte biennalen i Guimarães, helt nord i Portugal.
- Det ble en helt nydelig plassering av teppet i svalgangen i et kloster. Det at den hang utendørs, gjorde at det ble litt bevegelse i det. Symaskinoperaen ble vist på skjerm, og plassert midt på gulvet i kapellet stod verket «Shelter». Hele byen var fylt av tekstiler fra hele verden, smiler hun som gjerne skulle vært der og sett hva de andre kunstnerne fra de ulike verdenshjørnene viste frem.
En by stappfull av tekstiler
Det var kuratorer i Norge og Portugal som sammen valgte ut de ti norske representantene til den norske delen av utstillingen da Norge fikk status som invitert land på en av de største og mest innflytelsesrike biennaler for tekstil- og fiberkunst. Contextile Contemporary Textile Art Biennial varte fra 3. september til 30. oktober, og er en av de største og mest innflytelsesrike internasjonale biennaler for tekstil- og fiberkunst.
Følger sin egen tråd
Nå arbeider hun med nye prosjekter. Arv er et nøkkelord.
- Jeg har samlet sammen tekstiler etter min farmor, og også fått gamle tekstiler fra andre. Mange av mine prosjekter jobber jeg med over flere år, og innimellom gjør jeg ulike kortere stunts. Jeg tenker ut alt på forhånd. Hvordan det skal se ut, og hvilke tekniske prosesser som må til, forklarer hun og legger til at det er ingen kompromisser som inngås. Hun må stå for det hun gjør. Før et prosjekt kan settes i gang er det mye spenning, frustrasjon og surr i hodet helt til hun får knekt koden og får grep om prosjektet.
Aldri drømt om å bli kunstner
Karin Aurora Lindell syns det er vanskelig å kalle seg kunstner, hun er utdannet skredder, men omtales i utstillingskataloger som en eksperimentell tekstilkunstner. Gjennom sin kunst setter hun søkelys på blant annet produksjon av klær. Som alltid er det ublekete bomullslerretet essensielt.
- Jeg jobber med fokus på og problematisering av ulike sider ved dagens tekstilindustri. Den store klesproduksjonen er flyttet til Østen, til en skitten tekstilindustri med mye forurensing og dårlige arbeidsforhold, sier Lindell og tenker spesielt på forholdene syerne og tekstilarbeiderne arbeider under, men også produksjonen av bomull som er giftig og skitten, et slags moderne slavearbeid.
Arven etter alle kvinner
Hun synliggjør også kvinners tekstiltradisjoner og kvinnekultur generelt, og samtidig forankrer hun det i et internasjonalt og globalt perspektiv. I tillegg arbeider hun med å trekke frem en historisk del av tekstilindustrien, den arv som videreføres. I tekstiltradisjoner ligger lærdom, men også slit og omsorg.
- Jeg vil synliggjøre hvordan tekstiler er en anonym, men viktig del av kvinnehistorien. Det er få historiske beskrivelse av det kvinner har bidratt med. Det ligger mye kunnskap og innsikt i det arbeidet kvinner har utført, sier Lindell.
En symaskinopera var utstilt i Portugal. En egen skjerm ble hengt opp for å vise videoen.
Farmor påvirket yrkesvalget
Lindell har hatt eget verksted siden 1978. Hun startet med å designe klær i 1981, og etter hvert dreide designene mer og mer over til kostymer. Stofftrykk er også et uttrykk hun har arbeidet med. Lindell er født og vokst opp i Husqvarna i Sverige, flyttet som ung til Norge sammen med sin norske mor og svenske far. I oppveksten hadde hun et tett forhold til sin farmor som også var utdannet skredder, en kvinne som i stor grad påvirket hennes eget yrkesvalg. Lindell har hatt separatutstillinger jevnlig siden 1988, sist gang i Trondheim var våren 2022 da hun deltok på Hannah Ryggen triennalen på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. I 2008 ble hun innvilget Garantert minsteinntekt for billedkunstnere.
Ung klæbygg: - Drømmer om å bli museumsformidler