Man kan se på de fascinerende bildene at Klæbu anno 2022 ikke er hva det en gang var. Enten man liker det eller ei, så må man erkjenne at bygda har sett en stor vekst siden 1947. Men hvorfor forholder Klæbu historielag seg til akkurat 1947? Er det en spesiell årsak til at man ikke har valgt å gå lengre tilbake i tid - eller plukke nyere fotografier?
- Det var det som var tilgjengelig og mulig å få tak i den databasen vi brukte. Vi ville bruke noe som funket til å sammenligne med dagens situasjon - bilder som kan fortelle noe fra 1947 og fra nåtid, sier Ivar Skei - leder i redaksjonskomiteen.
Skei er opptatt av å forvalte to ansvarsoppgaver som et lokalt historielag:
- Når vi skriver om Klæbus historie så er vi opptatt av at også Klæbus nære historie blir med. Men også som en bydel må vi være bevisst på det ansvaret vi har - å bidra til en stolthet over det vi har og er, sier den tidligere ordføreren.
Hedret etter kjempedugnad: – Det er en ære å få en slik pris
Da og nå
Artikkelen, som presenteres av Bjørn Rønningen, illustrerer hvor stor transformasjon Klæbu har hatt i løpet av 74 år. En utvikling som den yngre garde i Klæbu har vanskelig for å ha et forhold til.
- Hva tror du at den yngre generasjonen biter seg i merke i når de ser disse bildene?
- Jeg tror nok at mange vil bli forundret over hva som har skjedd de siste 50-70 årene, og det er jo ganske synbart det som har skjedd, sier 79-åringen.
51 år i Klæbu
Ivar Skei er et kjent navn i Klæbu og har vært bosatt her siden 1971. Steinkjerbyggen forteller at han har sett en kolossal utvikling i bygda gjennom hans liv:
- Det har vært veldig interessant å se utviklingen! Det er to forhold som har vært med på å sørge for det: det er selvsagt Hallsetheimen og utviklinga der, og at vi er nære byområdet. Disse to elementene har bevirket at det har skjedd, i all hovedsak. Utviklinga på Hallset, at det ble over 600 ansatte på institusjonen der mot slutten før det ble lagt ned, har hatt mye å si for veksten.
- Hvordan har utbyggingen endret livet i Klæbu?
- Jeg vet ikke om det for folk flest er så stor forskjell. Det er klart at det har blitt helt annerledes med tanke på de fysiske forholdene, og en god del mer folk. Man lever ikke på en plass der man kjenner alle lenger - det er iallfall sikkert. Man har fått det som de fleste andre bygdesamfunn får: behovet for tjenester øker i takt med at folketallet øker.
Arbeidet startet tidlig
Historielaget jobber utrettelig gjennom året for å presentere det endelige produktet. Noen uante utfordringer underveis, det må de imidlertid regne med:
- Uante utfordringer møter vi bestandig. Det hender at vi møter problematikker som vi ikke klarer å løse. Ett eksempel på det er koronasituasjonen som har vært; dette har medført at arkivene har vært stengt, og de er ennå ikke fullt åpnet. Dermed må vi legge visse temaer som vi vil gå inn på, på is, innrømmer Skei.
Neste års arbeid i gang
Skei og resten av redaksjonen i årsskriftet 2022 starter arbeidet mot neste års årsskrift og kalender allerede denne uka. 79-åringen legger ikke skjul på at det er mange som bidrar til fellesskapet og at de er helt avhengige av hverandre for å lykkes:
- Vi begynner nå om to dager med neste års årsskrift og kalender. Det er et arbeid av en annen verden. Vi bidrar godt sammen som et team og er helt avhengige av hverandre for å få det til. Et viktig element er at vi trekker i tråder på den måten som hver enkelt er best egnet til å gjøre.
- Ser du frem mot å sette i gang på ny?
- Det er alltid veldig spennende å starte den prosessen! Vi bruker et par timer på å drøfte og peke ut noen retninger for hva vi mener neste års arbeid skal forholde seg til, avslutter Ivar Skei.
Lover at Kulturuka 2023 blir tidenes beste