Klæbu posten skriver den 25.08 et innlegg om «Psyken holder mange unge utenfor arbeidslivet.»
Blant de under 30 år som mottar AAP, er det diagnosegruppen psykiske lidelser størst med hele 72,9 prosent. Det er svært bekymringsfullt at vi i dag ikke har et arbeidsliv med plass for alle. Tall fra NAV viser at vi mangler over 5400 arbeidstakere i Trøndelag, og på landsbasis nesten 53 000 arbeidstakere. De neste 10 årene vil Trondheim få om lag 30 000 nye innbyggere, med behov for ulike tjenester. Noe som betyr at behovet for arbeidskraft kan øke ytterligere.
Klæbuposten viser til Individuell jobbstøtte (IPS) som et svært godt tiltak for mennesker som har det vanskelig psykisk. Dette understøttes av undersøkelser fra Helsedirektoratet. IPS er et samarbeid mellom NAV og helsetjenesten. De hjelper mennesker som ønsker å komme seg ut i jobb og få støtte til å bli værende i jobben. Mange mangler troen på seg selv, derfor er det viktig at de får erfare at de innehar egenskaper arbeidslivet har behov for, slik at de kan oppleve mestring og deltakelse i arbeidslivet. Vi vet at det å ha et trygt arbeidsforhold er helsefremmende og sosialt utjevnende. Derfor kan vi ikke akseptere at så mange står utenfor.
Velorganisert arbeidslivet skal være en arena for inkludering og åpenhet. Det er flere tiltak som må gjøres for at mennesker med ulike behov kommer seg ut i jobb. Blant annet må det komme på plass bedre tilskuddordninger, trygge og gode opplæringsmuligheter, videreutvikling av tiltak som fungerer jf. IPS og styrke NAV for å nevne noe. Det er også viktig at Trondheim kommune og andre arbeidsgivere tar sitt ansvar for å ansette mennesker med ulike behov og at dette skjer i tett samarbeid med NAV. Nettopp for å sørge for at den enkelte for tilrettelagte oppgaver som gir mestring, tilhørighet og troen på seg selv. Gjennom dette skaper vi et arbeidsliv for alle.
I tillegg må livsmestring i barndommen få større fokus. Vi må sørge for at både barnehage, skole og SFO i enda større grad blir en arena der hvert enkelt barn får oppleve mestring, kreativitet og skaperevne i et inkluderende fellesskap. Der det også blir tid og rom for at barna for å utvikle seg til å mester utfordringer som oppstår. Dette krever at det er tilstrekkelige ressurser av trygge og kompetente ansatte gjennom hele dagen. På denne måten er det større sjanse for at alle barn kan gå inn i voksenlivet med selvtillit og fremtidstro.
Jeg er helt overbevist om at løsningen er et velorganisert arbeidsliv med plass for alle, og at livsmestring i barneårene kan bidra positivt inn i voksenlivet.