Tok over
Kolbjørn Jensås startet fysioterapibehandling i Klæbu for mange år siden, og ble akkompagnert av Gunvor Halmøy på et senere tidspunkt. Etter hvert kom Karen Schaanning Thome inn i bildet og tok over Halmøys stilling. Senere, samme år (i 2008), ble svenske Kerstin Roos også ansatt hos det som i dag er kjent som Klæbu Fysioterapi. Begge to har bred kompetanse og erfaring i fysioterapibransjen.
– Hva var deres erfaring i bransjen før dere sammen havnet i Klæbu?
– Jeg hadde mye erfaring fra kommunen og fra privat praksis fra tidligere. Det ble utstilt en kommunefysioterapistilling i 2006 som jeg omsider fikk, mens jeg startet enkeltmannsforetak og havnet på Klæbu Fysioterapi i 2008, sier Schaanning Thome som er utdannet fysioterapeut i Berlin og har tre års privatpraksis derfra. I tillegg har hun jobbet i kommunehelsetjenesten på Rjukan i 11 år, før hun vendte hjemover til Trøndelag.
– Før jeg kom til Norge så hadde jeg jobbet på et lite sykehus i Sverige, med medisinsk rehabilitering. Dette gjorde jeg i fem og et halvt år før jeg flyttet til Norge i 1997. Da søkte jeg på en stilling i kommunehelsetjenesten og fikk heldigvis den. Jeg jobbet der i ti år før jeg fikk et vikariat i privat praksis på Heimdal, som jeg hadde i halvannet år før det ble en stilling utlyst i Klæbu; det er denne jeg i dag besitter, sier Roos.
Duoen har hvert sitt selvstendige foretak, men i praksis opererer de sammen i fellesskap på Klæbu Fysioterapi i sentrum.
Markedsfører seg gjennom et godt rykte
Klinikken har en god avtale med det offentlige, og et tett samarbeid med Klæbu Legekontor. Dette gjør det mer forutsigbart å drifte som de har lyst til. Uten driftstilskudd fra kommunen ville ikke virksomheten hatt like lett for å gå rundt, noe begge to uttrykker takknemlighet og glede for. De sier at de er heldige som ikke opplever stor konkurranse i Klæbu akkurat nå.
– Hvordan får dere tak i «kunder»?
– Begge to har en avtale med det offentlige, gjennom at vi mottar driftstilskudd. Vi var veldig heldige som overtok en praksis som fløyt godt av seg selv, så allerede der hadde vi en kundekrets. Vi hadde fulle dager fra start av, og vi er heldige i så måte som ikke har noe særlig konkurranse i Klæbu per i dag. Vi får fylt opp, og etter kommunesammenslåingen så har det faktisk blitt mer travelt, forteller begge to til KlæbuPosten rett før vi går inn i årets tredje måned.
«Word of mouth» er den beste måten de markedsfører seg på:
– Hvordan markedsfører dere Klæbu Fysioterapi?
– Jeg tror mye av markedsføringen kommer gjennom at vi gjør en god jobb og at det sprer seg lokalt. Pasienter prater seg imellom og det har gitt oss et godt rykte. Vi har også et tett samarbeid med legekontoret med ukentlige møter; det hjelper på og gjør det enklere å holde kommunikasjonen gående hvis man skal henvise pasienten videre, sier de.
Kerstin tilføyer at det er lettere å kommunisere når man har et ansikt å forholde seg til, i forhold til å gjøre det elektronisk.
Stor fleksibilitet
Kerstin Roos møtte i 1995 en norsk vestlending på Bali som gjorde at hun til syvende og sist endte opp med å flytte til Trøndelag. Her har hun blitt værende siden. Noe av det første hun sier på spørsmål om hvordan en vanlig arbeidsdag ser ut, er at de har stor fleksibilitet og kan styre dagene etter hvor stor etterspørsel det er. Begge er samstemte på at det er viktig for dem å ikke ha lange ventelister.
– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut?
– På papiret har vi faste åpningstider, men vi jobber ut ifra trykket av pasienttilgang. Spørsmål og etterspørsel kan det være mye av i perioder, og mindre av i andre perioder. Da er det veldig greit å ha et enkeltmannsforetak som gir oss fleksibilitet. Pasientene våre setter nok stor pris på at vi er såpass fleksible og at vi ikke har så lang ventetid, sier Roos.
«Det er ugunstig å gå lenge og vente på å komme i gang, så vi vil ikke ha lange ventelister.»
Samarbeider godt
Det virker unektelig som de to går godt overens og er avhengige av hverandre i virket sitt.
– Hvordan er det å jobbe så tett på hverandre?
– Det fungerer veldig bra, sier de unisont.
– Vi har ganske like vurderinger, syns jeg, tillegger Roos.
– Det må være en grunnforutsetning for å drive sammen. Vi er også ganske enige om at for eksempel godt utstyr inne i treningssalen er av høyeste prioritet, understreker hun.
– Vi har lik humor også, sier Karen smilende.
– Hvordan ville det vært annerledes å gjøre dette på egenhånd?
– Da tror jeg kanskje ikke noen av oss hadde vært her. Man kan ikke drive en praksis alene. Det hadde blitt veldig ensomt og veldig trasig. Faglig så spør vi hverandre iblant, og det kan være fint å ha en annen stemme som ikke nødvendigvis deler synspunktet 100 prosent. Det er nesten det viktigste, tenker jeg, at vi får utfordret hverandre faglig. Det letter også på det økonomiske, sier Roos og Schaanning Thome til KlæbuPosten.
– Ingen av oss hadde likt å gjøre dette alene, tror vi.
Bredt tilbud
Klæbu Fysioterapi har vært under Karen og Kerstin sine vinger i omtrent 14 år. Noe av det som tilfører arbeidsdagen med glede og nysgjerrighet, er nettopp mangfoldigheten i hva de tilbyr. Demografien er bred, og pasientgruppene varierer stort fra eldre til yngre og aktive idrettsutøvere. Når vi ber dem ramse opp hva klinikken faktisk kan tilby til klæbyggen, er det en iøynefallende lang og bred liste over plager de kan hjelpe til med å forbedre.
– Hva tilbyr dere på Klæbu Fysioterapi?
– Rehabilitering, både individuelt og i grupper. Vi hjelper folk med gjenopptrening fra alle slags skader. Belastningsskader har vi også mye med å gjøre. Vi har flere pasienter med nevrologiske og revmatiske lidelser og vi har grupper i basseng, sier Karen Schaanning Thome.
– Enkelte behøver hjemmebehandling. Det er godt å ha i ryggen at man har erfaring og rutine fra bransjen, noe begge av oss har – at man har mange bein å stå på. Det er godt å ha en kollega, men også egne bein å stå på med lang erfaringstid, sier Roos.
– Hva slags pasienter er det som kommer innom?
– Alt mulig. Det syns jeg også er en fordel med å jobbe på et lite sted. Man får alle mulige slags pasienter. Det er et stort spenn av folk, enkelt og greit, påpeker de.
Travel start på pandemien
Som to selvstendig næringsdrivende ble det noe uro å spore da samfunnet ble rammet av pandemien for snaue to år siden. Begge beskriver en hektisk start, som avtok etter hvert som forutsigbarhet begynte å krype mer og mer inn i dagene deres igjen.
– Hvordan var det da koronaviruset først kom?
– Vår første reaksjon var at det var greit å være to og at vi var glade for at vi var sammen om det. Vi slapp å betale leie den første måneden, vi hadde jo ingen inntekter bortsett fra driftstilskuddet. Det er godt å være to når det er ekstreme ting. Vi måtte stenge ned i seks uker før vi kun kunne ha en-til-en-behandling igjen; alle gruppetimer utgikk. Noen ville ikke komme på grunn av situasjonen, som vi måtte ta høyde for og respektere, sier Schaanning Thome.
«Vi kom oss ganske greit unna det etter hvert. Det var en tid med mye vasking – noe vi fortsatt gjør.»
– Hvordan har det endret på praksisen deres til den dag i dag?
– Det er ikke så fulle grupper nå som før. Vi prøver å holde litt avstand og vasker en god del. Men ellers forsøker vi å drive som normalt; mer eller mindre er vi i full drift. Målet vårt er å få pasientene våre ute og bruke det flotte treningssenteret til Helle (på Klæbu treningssenter) som et alternativ.
Kerstin Roos forteller om et økonomisk utfordrende år med pandemi:
– Første året gikk i hvert fall jeg mye ned i inntekt. Det som var trasig var de første tre-fire månedene følte vi at vi alltid var på etterskudd. Det etterslepet man tok med seg ett helt år var ganske utfordrende, sier hun.
Kompensasjonsløsninger kom raskt på banen og berget mange selvstendig næringsdrivende fra å måtte legge ned virksomheten sin.
Mer muskelplager
Hvordan har menneskets aktivitetsvaner endret seg med teknologiens utvikling? Det virker ikke spesielt kontroversielt å hevde at dette trolig henger sammen. Både Kerstin og Karen uttrykker en følelse av at typene plager som folk kommer til klinikken med, har endret seg i løpet av de siste årene. Det er i større grad muskelplager enn konkrete traumer.
– Har dere sett en økning i visse type plager blant folk?
– Jeg tenker veldig mye mer muskelplager og «vondter» ute og går, enn at de kommer inn med et skadd kne, for eksempel. Det har blitt enda tydeligere de siste årene. Det er mange diffuse ting. Vi er født sånn at vi gjerne vil hjelpe folk, og når vi ser at det vi gjør alene ikke gjør susen, så er det jo mer komplekst. Da er det godt å konsultere andre kollegaer og yrkesgrupper sier Karen Schaanning Thome.
– Er det vanskelig å forholde seg diffuse plager?
– Iblant ser vi at vi må be om en «second opinion» fra andre typer kollegaer. Der vi føler oss utrygg så henviser vi pasienter til andre klinikker der vi tror de kan bidra med enda mer ekspertise enn det vi kan, sier Roos.
– Har dere ulike spesialiseringsområder? Er det noe for eksempel Karen kan bedre enn Kerstin, og vice versa?
– Karen ble headhuntet til en stilling på Granåsen, med større fokus på idrettsskader, sier Kerstin.
Om kollegaen sin mener Karen at Kerstin har en evne til å se folk:
– Hun er flink med de som har litt mer diffuse plager. Hun har en god evne til å stille, og tørre å stille, de rette spørsmålene sånn at man kan hente ut god informasjon fra en konsultasjon, sier hun om partneren sin.
Roos selv siterer den danske filosofen Søren Kierkegaard som en replikk til velfortjent honnør fra Schaanning Thome:
– Man må se mennesker. Som Kierkegaard sa, man må møte mennesker der de er.
«Vær mer aktiv!»
Så hva kan to erfarne og meriterte fysioterapeuter anbefale Klæbus lokalbefolkning, hva angår fysisk aktivitet og forebygging av skader, plager, etc.? Begge er på samme bølgelengde om at jevn aktivitet er veien å gå, og at man bør finne seg noe man virkelig liker å holde på, være seg dans eller lagidrett.
– Hva mener dere er det beste forebyggende tiltaket man kan gjøre for å hindre at man havner hos fysioterapeut i utgangspunktet?
– Vær aktiv! Det trenger ikke være ekstremt, men å ha mosjon og å komme seg ut i naturen er nok veldig sunt. Finn deg en interesse! Noen liker å danse, gå lange skiturer og holde på med aerobics; man må dyrke det man liker å holde på med. Finn gulroten for hvorfor du skal gjøre saker og ting, sier Roos avslutningsvis på resonnementet til Schaanning Thome.
– Men også det å ha det bra privat, kan vi ikke overse. Kropp og sjel henger sammen, og man kan gjerne finne ut hva som gir og hva som tar energi fra hverdagen, påpeker de.
– Er det et litt tveegget sverd med tanke på at dere er avhengig av at folk har plager for å ha en jobb å gå til?
– Det hadde vært artig å fått jobbet mer med forebyggende arbeid. Vi får ofte pasientene litt sent inn, så det kunne vært spennende å ha kapasitet til det i arbeidstiden. Ofte får vi forespørsler om vi driver treningssenter, men det har vi ikke plass eller mulighet til, sier de.
Frykter ikke sentralisering
Kommunesammenslåingen har, i hvert fall for Klæbu Fysioterapi, kommet godt med. Det har blant annet økt kundetrykket i klinikken. Men på spørsmål om de frykter at kjeder tar over og at de på sikt blir utkonkurrert av de store, er de ikke bekymret overhodet. Kerstin og Karen sier at de jobber godt med organisasjoner som Aleris.
– Merker dere trusselen fra de store kjedene? Aleris osv.?
– Nei, vi gjør egentlig ikke det. Vi tror Trondheim kommune ønsker å ha stasjonert fysioterapeuter over hele kommunen. Vi ser sånne som Aleris mer som en samarbeidspartner enn en konkurrent, påpeker de begge.
– Hvor viktig er det å ha en lokal bedrift som dette i bygda fremfor at alt er lokalisert i Trondheim?
– Det tror jeg er kjempeviktig for innbyggerne. Mange av de vi har inne hos oss blir slitne bare av en busstur, og det er jo dumt når de heller kunne brukt den energien på treningsøkta. Mange av de eldre som bor i nærområdet har sagt at de syns det er fint at de kan gå til tilbudet, i stedet for at de må ta buss. Vi har også store problemer med pasientreiser og drosjevirksomhet, må vi bare få sagt.
Tanker for fremtiden
– Hvordan opplever dere at folks treningsvaner har endret seg med årene?
– Jeg syns folk har blitt sprekere, og det virker som det er mer fokus på det nå. Det har sikkert hjulpet å få et treningssenter i Klæbu som man kan benytte seg av, sier Karen Schaanning Thome.
– Kjenner dere på en bekymring når det kommer til fremtidige generasjoner med tanke på stillesitting og stasjonære livsstiler?
– Ja, vi gjør oss jo kanskje noen tanker om at avstanden mellom de som sitter stille og de som bever seg har blitt veldig stor. Enten har man en stillesittende aktivitet eller så er man veldig aktiv. Man blir fortere sliten og får raskere hodepine, er vår opplevelse av de yngre som sitter mye foran maskinen. Det virker som det har blitt mer overvekt blant folk også, sier de.
– Hva er deres langsiktige visjon med Klæbu Fysioterapi?
– Vi håper i hvert fall at vi får muligheten til å være her til vi går av med pensjon. At kommunen fortsetter å stille med lokaler til oss er en stor hjelp, og det er vi avhengige av for at vi skal kunne fortsette i tiden fremover. Vi liker oss godt her i Klæbu! Både for vår del, og for pasientenes del, er det viktig at vi får fortsette, sier de avslutningsvis til KlæbuPosten.