Lærte av sin første jobb

Adrian Holdbakk er oppvokst på Rydland i Klæbu, men bor nå en kort kjøretur unna hjemstedet på Heimdal i Trondheim kommune. Godt inn i tenårene fikk 30-åringen sin første deltidsjobb som tilkallingsvakt på Bunnpris i Klæbu sentrum. Selv om han ikke vil hevde at jobben hadde stor påvirkning på hans videre vei i livet, innrømmer han at serviceaspektet ved å jobbe i en dagligvarebutikk har vært overførbart inn i det han driver med i dag.

– Hva var din første jobb, og hvordan har den formet deg og den du er i dag?

– Min første jobb var på Bunnpris i Klæbu. Jeg vil jo ikke si at det har formet meg som person i dag i nevneverdig stor grad, men noe tar man jo med seg. Kanskje det å være serviceinnstilt? Det har man alltid bruk for og kommer godt med i de fleste situasjoner, forteller Habberstad Holdbakk til KlæbuPosten etter påskeferien er unnagjort.

Han sier videre at han i barndommen – «som alle andre» - ønsket å bli fotballspiller og brannmann.

Ønsket å studere markedsføring og økonomi

«Har du lyst å forstå hvorfor vi velger ett produkt fremfor et annet, og hvorfor noen bedrifter lykkes og andre ikke? Markedsføring er et studium som vil gi deg mange svar og et bredt spekter av jobbmuligheter.» Det sier BIs egne hjemmesider om studiet markedsføringsledelse, som er en sammensatt utdanningsretning der man blant annet både rører innom forbrukeratferd, bedriftsøkonomi og organisasjonsledelse. 30-åringen sier at han valgte markedsføring og økonomi som valgfag på videregående, og at i etterkant av det fikk smaken på å forfølge den retningen ytterligere. Det ledet til at han tok utdanning i markedsføringsledelse og omsider en master en brand management.

– Hvilke utdanningsvalg sto du overfor da du kom inn i tenårene og grunnskolen begynte å nærme seg slutten?

– Etter å ha valgt markedsføring og økonomi som valgfag på videregående skjønte jeg fort at det var i denne retningen jeg ønsket å fordype meg videre i. Jeg endte til slutt med markedsføring og veldig glad for det den dag i dag, sier han smilende.

Etter flere år med teoretisk arbeid var utdanningspakken i boks. Det er høyst relevant for det han på en daglig basis gjør for Grilstad som produktsjef i Trondheim i dag.

– Hvordan er din utdanning relevant for stillingen du besitter i dag?

– Gjennom min utdanning har det vært stort fokus på blant annet merkevarebygging, forbrukeratferd og kommunikasjon, noe som er vesentlige områder jeg jobber med som produktsjef i Grilstad, påpeker Holdbakk.

Ingen betenkeligheter

Etter klæbyggen vendte snuten hjemover fra Oslo i 2018 dukket det opp en mulighet om å bli markedsanalytiker i hans nåværende arbeidsgiver, Grilstad. Den trivdes han godt med, inntil det ble lyst ut en stilling som produktsjef. Ettersom dette var direkte knyttet opp mot det han hadde brukt flere år til å studere og fordype seg i, var det ikke nødvendig med mye betenkningstid.

– Hvordan dukket det opp en mulighet om å bli produktsjef?

– Jeg ble først ansatt i Grilstad i 2018 da jeg ville hjem til Trondheim etter noen år i Oslo. Startet da som markedsanalytiker og trivdes med det, men fikk etter et halvt år muligheten til å begynne som produktsjef i markedsavdelingen. Dette var en stilling som spesifikt fokuserte på merkevarebygging og alle aspektene med det, og en rolle jeg på litt lengre sikt hadde forespeilet meg selv. Så da var det bare å hoppe på, sier han om karrieremuligheten som dukket opp etter en periode som markedsanalytiker for samme firma.

– Hadde du noen betenkeligheter da du skulle drøfte om dette var noe for deg?

– Ingen betenkeligheter i det hele tatt. Det var dette jeg ville holde på med!, sier han.

– Hvordan er denne jobben annerledes fra det å være markedsanalytiker?

– Som markedsanalytiker går man dypere inn i materien, der man kan si at fokuset ligger mer på å forstå. Mens som produktsjef handler det i større grad om å gjøre tiltak på forståelsen som ligger i bunn. Ett eksempel på det er gjennom nye produktlanseringer, kommunikasjon, reklame, også videre, forteller Holdbakk.

Mye møtevirksomhet

Idet denne artikkelen er i ferd med å gå i trykk, etterspørres det – fra en journalist som er noen minutter på etterskudd – et par oppfølgingssvar på enkelte spørsmål fra Holdbakk. Men i den travle, møtetunge arbeidsdagen hans er det få ledige øyeblikk. Det kan tross alt ikke forventes at en mann med en så sentral og viktig stilling i et kolossalt firma som Grilstad skal være tilgjengelig midt på formiddagen etter påske, og bekreftelsen på at hverdagen er hektisk kommer på spørsmål om hvordan hans arbeidsdag nå ser ut:

– Det er veldig mye møtevirksomhet, prosjektledelse og generelt en del kontorarbeid. Til tross for det er det stor variasjon i arbeidsoppgaver og få dager som er like, sier klæbyggen om arbeidshverdagen sin.

– Hva liker du mest og minst med jobben din?

– I min stilling følger jeg et produkt fra det er en idé og helt til det kommer ut i butikkhylla. Hele den prosessen er veldig gøy å være med på, med alt det innebærer. Hva jeg liker minst er vanskelig å svare på. Jeg syns egentlig at det ikke er noen ting som skiller seg ut negativt, sier han.

Tidsknipa er også hans største fiende:

– Hva er den største utfordringen?

– Som de aller fleste så er nok den største utfordringen at tiden aldri strekker helt til, påpeker Holdbakk.

Koronavirusets inntog

Koronaviruset har heldigvis blitt et slags lukket kapittel i den offentlige og kollektive bevisstheten, men ettervirkningene av en omfattende pandemi henger fremdeles igjen. For Adrian og hans kollegaer ble det raskt omstilt til hjemmekontor og en helt annen type arbeidsdag enn de var vant til. Til tross for det syns 30-åringen at det har gått veldig fint, og er glad for at de har returnert til normalen nå.

– Hvordan reagerte du da korona først kom?

– Det ble en veldig stor endring i hverdagen, noe som til tider føltes veldig rart – både privat og på jobb. Alt i alt syns jeg det gikk veldig fint, men må innrømme at jeg er glad vi er tilbake til normalen nå, sier han.

– Hvordan gikk det utover din arbeidsdag?

– Kontoret ble plutselig hjemme, og hjemme ble kontoret. Det var litt rart i begynnelsen, men noe jeg fort ble vant til, og det ble faktisk til slutt overraskende behagelig. Sånn arbeidsmessig var det til tider utfordrende at alt måtte gjøres via Teams. Vi opplevde at ulike prosesser tok en del mer tid. Men, samtidig gjorde det at arbeidshverdagen ble mer effektiv på sikt. Det merker jeg i dag, medgir Holdbakk.

Kollegaene reagerte «helt sikkert på samme vis», sier klæbyggen, men sier at ting nå har returnert til normalen.

Brennpunkt-sjokket

For snart tre år siden ble forbrukere og nordmenn for øvrig rystet av avsløringene som kom ut fra Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter». Dokumentaren viste fryktelig levekår og ekstremt uverdig behandling av griser på en rekke gårder over hele landet. Dette førte til en kortsiktig dupp i etterspørsel av produkter som kunne assosieres med svineproduksjon, men som raskt returnerte til normalt etter folk flest fikk virkeligheten på avstand; «out of sight, out of mind». Viktigst av alt er selvsagt hvert enkelt individs rett til å ikke lide unødig, men et annet interessant aspekt ved ringvirkningene av «Brennpunkt-sjokket», var hvordan det påvirket folk som jobbet i markedsavdelinger og som var/er distansert fra den daglige driften på gårder, fabrikker og slakterier på kryss og tvers av landet. Holdbakk tar sterk avstand fra behandlingen av grisene som kom frem i dokumentarene, både fra 2019 og 2021.

– Brennpunkt-dokumentaren om griseindustrien avslørte noen stygge hemmeligheter, både for tre (original-dokumentaren) og ett år (oppfølgeren som ikke viste tegn til forbedring – «Griseindustriens brutte løfter») siden. Hvordan har det vært å være i en bransje der det foregår så mye ullent bak fasaden, især når jeg antar at dette strider mot dine egne verdier?

– Dokumentaren viser grove brudd på regelverket. Dyr skal behandles godt og regelverket skal følges. Dårlig behandling eller vold mot dyr er uakseptabelt og skal ikke forekomme. Selv om dokumentaren skaper et inntrykk vi i Grilstad ikke kjenner oss igjen i, så er det nødvendig at slike avvik blir belyst. God dyrevelferd er ekstremt viktig og et område Grilstad tar på fullt alvor, sier Adrian Holdbakk.

– Er det overhodet mulig å drive etisk, industriell produksjon av animalske produkter i en tid der etterspørselen er skyhøy?

– Absolutt. Så lenge regelverket følges og dyrene blir behandlet med respekt blir god dyrevelferd ivaretatt. Vi har egne fagfolk som føler opp våre svineprodusenter med fokus på dyrevelferd, sier han.

Økt interesse for alternativer

Grilstad er et selskap som i lang tid eksklusivt har fokusert på kjøttproduksjon, men tiden er endring i man ser nå at mange forbrukere etterspør plantebaserte alternativer. Av helsemessige grunner ønsker man neppe et samfunn der kjøtterstatninger – som er høyprosesserte – blir standarden i den menneskelige dietten. Men man kan se tendensen i at sunnere alternativer som ikke inneholder hardt bearbeidede ingredienser, kommer i hyllene. Holdbakk sier at han i flere år har jobbet med å følge utviklingen av kjøttfrie alternativer.

– Hvordan forholder dere dere til at – selv om etterspørselen er høy – det er minkende i forhold til plantebaserte alternativer? Har dere noen planer om å tilby kunder mer plantebaserte produkter og bevege dere bort fra kjøttproduksjon?

– Plantebasert mat, kjøtterstatninger og veganske alternativer er kjempespennende! Dette er noe jeg har jobbet med de siste årene og som fortsatt er aktuelt. Men, Grilstad er en kjøttbedrift hvor kjernen av det vi driver med er spekeproduksjon. Vi opplever svært stor etterspørsel etter våre produkter, og slik vil det nok være en god del år fremover. Det betyr likevel ikke at vi ikke ser etter å utvide vår virksomhet i andre retninger. Bare de to siste årene har Grilstad kjøpt eierandeler i to ekstremt spennende virksomheter innen ferdigmat, forteller Holdbakk om fremtidsplanene for hans arbeidsgiver.

– Har du merket en endring i hva forbrukere etterspør nå kontra for noen år siden?

– For min del jobber jeg mest med produkter innen kategorien middagsretter. Der ser vi blant annet at smak og kvalitet er to sterke drivere, noe som gir utslag i salget av litt mer premium-produkter, sier han.

Viktig å forstå målgruppen

30-åringen jobber ikke direkte ut mot kunder, men sier at hans kommunikasjon går ut til kunder gjennom reklamefilmer og annonser. Det gjør det ekstra viktig å forstå målgruppen sin.

– Hvor stor del av jobben din er «salgsaspektet»? Er det noe du liker, dette med å interagere med kunder og møte mennesker?

– Selve salgsaspektet har vi en egen, dyktig avdeling med masse gode selgere som tar seg av. Likevel er det viktig å forstå deres rolle slik at ting ligger til rette for at de skal kunne gjøre jobben sin best mulig, sier Holdbakk.

– Hva er viktig når man kommuniserer ut til kunder? Hvordan sørger du for at du gjør en tilfredsstillende jobb?

– Du kan si at min kommunikasjon til kunder er via reklamefilmer, annonser og annen markedskommunikasjon vi gjør for å treffe forbrukere. Her er det viktig å forstå målgruppen og hva som skal til for at Grilstad er det foretrukne alternativet når de står overfor en kjøpsbeslutning i butikken.

Karriereambisjoner

Holdbakk er kryptisk på spørsmål om hva han ser for seg å gjøre i fremtiden, men legger ikke skjul på at han har en «overordnet» karriereplan. Noen retur til hjembygda blir det dog neppe med det første.

– Har du en langsiktig plan i yrkeskarrieren?

– Jeg har en overordnet plan for veien videre, men akkurat nå er jeg veldig fornøyd slik det er, sier klæbyggen.

– Ser du for deg å flytte hjem til Klæbu på et eller annet tidspunkt?

– Nå har jeg akkurat flyttet til Heimdal og nærmere Klæbu kommer jeg vel neppe med det første.