Liker festlig lag med god stemning

Han er født på St. Olavs, men oppvokst på ulike steder i Klæbu. Han trådte sine barnsben med venner og familie på toppen av Husbybakken og i Torvmarkvegen, før han halvveis på barneskolen skiftet til Steinerskolen på Ila i Trondheim. Der gikk gutten til han var ferdig med ungdomsskolen. På videregående møtte han sine jevnaldrende fra Klæbu igjen. Men å starte en drikkebutikk i Klæbu sentrum var aldri noen spesifikk plan han hadde - det var nemlig musiker han drømte om å bli.

– Hva var drømmen din som liten gutt?

– Skulle bli rockestjerne, da! Men det forsvant fort, sier han flirende.

Det er likevel seriøsitet å spore i utsagnet om rockestjernedrømmen. Men etter hvert som det forsvant begynte tankene raskt å svirre over til å bli sin egen sjef:

– Jeg har hatt flere tanker om å holde på med noe eget. Det har alltid vært med meg. Har alltid kunne tenke meg å lage noe selv, må jeg jo si. Det har bestandig vært det jeg har tenkt. Derfor tok jeg også den utdanningen jeg gjorde, for å se hvordan strukturen i en bedrift fungerer. Har vært innom mange forskjellige yrker, som har gitt meg en bred og god erfaring i livet, sier Eidem - som har en utdanning innen "Lønnsmedarbeider og personaladministrasjon", som innebærer å organisere ansatte i en bedrift.

Det skinner tidlig gjennom at Tor Kristian har god plass i hjertet sitt for Klæbu. Av alle som undertegnede har snakket med gjennom de siste par årene som frilanser for KlæbuPosten, er han helt i toppsjiktet hva angår det å artikulere sin kjærlighet for hjembygda si. Det er også en stor del av grunnen til at han har valgt å etablere butikken akkurat i Klæbu, som vi kommer tilbake til om litt. Barndommen hans har vært upåklagelig, sier han.

– Hvordan var det å vokse opp i Klæbu?

– Har alltid tenkt på Klæbu som hjem, egentlig. Det har vært finflott å vokse opp her; fikk ikke fullført barne- og ungdomsskolen siden jeg startet på steinerskolen på Ila, men jeg møtte igjen mange av dem jeg gikk på barneskolen med på videregående, sier Eidem - som søkte seg inn på Heimdal videregående skole, der han gikk studiespesialisering.

– Hvor stor innflytelse hadde det på deg å gå på Steinerskolen?

- Det tror jeg har hatt en del innflytelse på meg, må jeg si. Jeg fikk lov til å utfolde meg selv og bli selvsikker på kreativiteten jeg hadde i meg. Det er min erfaring og jeg føler at den har hatt stor påvirkning på meg, erkjenner han.

– Hvorfor?

Så kommer jo det mest naturlige oppfølgingsspørsmålet av dem alle. Hvorfor var det så viktig å starte sitt eget? De aller fleste samfunnsytere trives bra med å ha en sjef og gjøre sin jobb på en daglig basis. Men likevel er det alltid noen sjeler der ute som føler på en rastløshet og et kall om å styre sin egen arbeidshverdag. Frihet er noe han alltid har satt pris på, understreker Eidem.

– Hvorfor var det så interessant for deg å gjøre noe selv?

– Det er fordi at jeg er en ganske rastløs person. Jeg lærer fort og når jeg er sånn at jeg har vært igjennom noe, så kan jeg fort bli litt lei. Det blir noe annet når man holder på selv, siden man alltid kan utvikle seg til å gjøre det på en bedre måte. Da kan jeg bestemme selv hva som skal skje - frihet er noe jeg setter stor pris på, sier klæbyggen.

Etter noen formende år på Steinerskolen i Trondheim var det en fulladet og kreativ, søkende ung gutt som entret Heimdal videregående skole. Der begynte tanken om å starte eget å streife ham. Allerede som barn hadde han en "drøm" om å jobbe som bartender, og det var noe han raskt bestemte seg for å prøve ut. Han eide til og med sin egen smultringvogn i håp om å kunne være uavhengig og å stå på egne bein så langt det kunne la seg gjøre.

– Har du alltid hatt lyst å ha egen butikk?

– Den tanken begynte når jeg skulle velge videregående utdanning, ettersom jeg måtte planlegge løpet. Jeg måtte ta studiespesialisering for å bli mest mulig forberedt på den videre utdanningen. Jeg var ikke gamle gutten da jeg ville jobbe i bar og være i kontakt med folk; jeg har prøvd meg som bartender, og det var ikke like rosenrødt som jeg forestilte meg, sier han.

– Noen konkrete butikkideer som slo deg i løpet av årene på videregående?

– Nei, det var ingen konkrete ideer. Har ikke forestilt meg eller planlagt så mye her i livet; det som skjer, det skjer. Man må bare ta de sjansene som dukker opp. Første gang jeg begynte for meg selv så startet jeg smultringvogn: det gjorde jeg i et år før jeg gikk videre, sier han smilende.

Ja, så var det denne smultringvogna, da. Noe utenom det vanlige for en ung og ambisiøs gutt - det er det ingen tvil om. Men for den sultne (no pun intended) og målrettede klæbyggen var det et naturlig steg å ta for å få verdifull erfaring og kunnskap om hvordan man driver butikk på egen hånd. Heldigvis hadde Tor Kristian en svigerfar som hadde erfaring i "smultringbransjen" - dette var kjærkommen hjelp for tenåringen.

– Hvordan gikk det med denne smultringvogna di?

– Jeg hadde ikke noen store forventninger til det, men var så heldig å ha en svigerfar på den tida som hadde 20 års erfaring i bransjen. Han hadde en knallbra oppskrift som han hadde arvet fra sin familie, som jeg spurte om å få. Under tvil så fikk jeg den, og satte så virkelig i gang. Kjøpte meg ei vogn i Oslo som var satt oppå en tilhenger, som jeg tok med til Trondheim og plasserte utenfor en matbutikk på Kolstad. Det ble ikke så mye penger ut av det, dessverre. Jeg endte opp med å få rundt 10-15 tusen i lønn i måneden, så uten samboeren min hadde jeg ikke klart det. Det var mitt første møte med å holde på selv, og jeg lærte fort at det ikke alltid er så lett som man kanskje tror, erindrer Eidem.

– Var det slik at denne erfaringen ga deg mersmak til å stå på egne bein?

– Ja! Jeg likte å ha ansvar over det jeg holdt på med selv. Jeg jobber mye bedre hvis jeg får utfolde meg og ikke ha noe hengende over meg, sier 32-åringen.

Fra mersmak av smultringer til tørst etter å lykkes i drikkebransjen. For noen år siden ble Tor Kristian virkelig slått av tanken på å starte en butikk i hjembygda som eksklusivt spesialiserer seg på drikkevarer. De selger alt fra kjente merkevarer som man til vanlig får kjøpt i dagligvaren, til energidrikk og mer obskure merker av den alkoholholdige sorten og utleie av tappetårn. I dag er det Tor Kristian og onkelen hans som eier den lille butikken med navnet TØRST i Klæbu sentrum.

– Hva var ideen bak TØRST?

– Det ble sådd et frø for rundt fem-seks år siden: det var første gang jeg og onkelen min snakket om det. Jeg skulle bli rockestjerne som liten, og selv om det har dempet seg litt, så liker jeg meg i festlige lag med god stemning. Det er det jeg prøver å skape med det her, ved å gi folk et utvalg for det de vil ha levert på anledningen. Vi trøndere kjøper den ene pilsen og er ganske forutsigbare i drikkevanene våre; nå til dags ser man mye mer av mikrobryggeri og hvor mange forskjellige muligheter det ligger i å utforske annet. Å tilby folk noe annet enn det man er vant til å få ute på byen, til under halve prisen av det man betaler på byen er noe vi har ønsket å få til, sier han og tillegger at det er stas for mange å få tilbudt drikkevarer fra tappetårn og designerte kjøleskap fylt med glassflasker levert på anledningen, i motsetning til de mer tradisjonelle plastflaskene.

Den jordnære, men dristige, klæbyggen legger ikke skjul på at han har en liten drøm om å en gang kunne tilby sine egne musikktjenester i de festlige lagene som han tilbyr drikkevarer til. "Å være trubadur på de arrangementene jeg er leverandør for, hadde vært råkult", sier han.

Mars 2020 går ned i historiebøkene som en blek, men mørk, måned for menneskeheten. Det var unektelig leit for mange å bli rammet av koronaviruset, men ringvirkningene det fikk for helsevesenet og det globale finansmarkedet, betaler vi fremdeles for. Dagens NASDAQ-kollaps er sannsynligvis sterkt korrelert med hvor hardt økonomien ble rammet av pandemien. Det gjorde det også svært ubeleilig for mange selvstendig næringsdrivende og gründere, som enten ble satt tilbake, fikk økonomisk støtte fra staten, eller som måtte legge ned. Tor Kristian og hans onkel kjøpte det lokalet som i dag er butikken TØRST, på høsten i 2019, men rakk aldri å innrede det før pandemien kom.

Det var stor interesse for å støtte koronarettede tiltak og teamet mitt gjorde en kjempejobb med å samle inn penger til Røde Kors sitt hjelpearbeid. Dette var i tiden mens vi leide lokalet uten å bruke det.

– Hvordan gikk du frem for å starte butikken?

– Vi leide det lokalet her i 2019, men da rakk vi ikke å innrede det før koronaen kom. Det gikk veldig humpete i starten. Vi blødde en del de første par årene med leie for et lokale vi ikke har fått brukt noe særlig, men nå har det tatt seg veldig opp. Det virker som folk setter stor pris på at man kan få være ute og hygge seg med hverandre igjen, sier han.

– Hvilke argumenter talte for og imot å kjøpe lokalet og sette i gang for fullt?

– Jeg har gått gjennom tallene mange ganger på forhånd. Vi visste at det ikke skulle mye til for å få det til å gå rundt; det er svært få andre som holder på med noe lignende i Trøndelag. Utleie av tappetårn er det nesten kun privatpersoner som driver med, og det finnes svært mange forskjellige koblinger for å få tårnet til å bli riktig - derfor så vi at det var et marked for oss. Det er en utfordring å få folk til å se hva vi driver med. Jeg har et inntrykk av at mange tenker at det er dyrt her, men det er det aldeles ikke. Poenget mitt, kort og godt, er at vi er veldig rimelige, og det gjør oss konkurransedyktige, understreker Eidem.

Men tvilen, selv om den var ørliten, var tilstede:

- Den eneste tvilen jeg hadde var om vi fikk lov til å begynne. Vi måtte søke til kommunen om tillatelse, men det gikk heldigvis veldig fint og som smurt. Har ikke hatt andre bekymringer enn det med bil - nå for tiden har det blitt veldig dyrt på grunn av drivstoffprisene. Vi skulle selvfølgelig hatt en stor og robust bil, men det har vi ikke økonomisk kapasitet til, mener 32-åringen - som i likhet med resten av samfunnet har blitt indirekte påvirket av krigen i Ukraina.

Hvorfor de valgte å gå for akkurat det lokalet som de gjorde, har sammenheng med Eidems kjærlighet for Klæbu. Før vi løfter det spørsmålet så svarer han på hva som er butikkens segment/målgruppe:

– Det må deles opp i to: vi har butikken som er en egen enhet, og uteliv og arrangement som er en annen enhet. Barer, diskotek og restauranter er målgruppa på uteliv. I butikken er målgruppa egentlig for de som er 18 eller eldre, men vi ser at mange ungdommer kommer innom og er svært interessert i energidrikk. De ser også at det er litt billigere her enn i butikken, som de setter pris på, påpeker han.

– Hva var tanken bak å etablere seg der dere gjorde - i Klæbu sentrum?

– Det er flere grunner til det. Den første grunnen er at jeg liker Klæbu, og at jeg tenker at Klæbu er en vekstplass. Det er ikke så mye her: nå drar folk stort sett til Tiller. Jeg vet at klæbyggen setter pris på et lokalt tilbud. Det andre er at det er mye rimeligere her, sånn husleiemessig. Vi baserer også mye av omsetningen vår på tilbringing, så da har det ikke så mye å si hvor vi er lokalisert med tanke på arrangementene i Trondheim. Vi har også et lager i Klæbu for å ha alt på en og samme plass, sier klæbyggen - som i dag er bosatt med kjæresten på Tanem.

Det tok ikke lang tid fra frøet ble sådd til prosjektet begynte å blomstre. Men startfasen var arbeidsom og tidkrevende.

– Hvordan har den innledende fasen vært for deg og butikken?

– Helt i oppstarten var utfordringen å velge de produktene som vi trodde kom til å selge godt. Jeg var innom alle mulige butikker rundt omkring og kikket på hvilket utvalg de hadde, og i hvilken prisklasse de lå i. Jeg la opp en strategi etter det, sier han.

Kommunikasjon med leverandørene har vært utfordrende, men svært viktig:

– En annen utfordring har vært å komme i dialog med leverandørene direkte, uten at vi tilhører en stor kjede. Vi har vært kjempeheldig som har fått direkte avtaler med de som produserer, til tross for at vi ikke har hatt noe volum å vise til, forteller Eidem.

– Hvordan har det sett ut med tanke på egenkapital? Har det vært et strev for å holde hodet over vann?

– Vi har klart oss sånn akkurat hele veien. Det har ordnet seg på en eller annen måte uansett. En ting som hjalp veldig - selv om det var en sørgelig hendelse - var da farmora mi gikk bort. Hadde det ikke vært den arva så tror jeg ikke vi hadde klart å komme dit vi har kommet i dag, sier Tor Kristian – som naturlig nok opplevde bortgangen som en tragisk hendelse, men likevel erkjenner at arven gjorde det mulig å utvikle bedriften ett skritt videre.