Maryna er utdannet som kjole- og draktsyer i Ukraina, der hun blant annet jobbet med å lage barneklær, kostymer, osv. Dette var en fin jobb for 31-åringen, som forteller om et ganske så perfekt liv i et fredelig Øst-Europa. - Det var fint og godt. Det var hele livet mitt og jeg hadde alle mine venner og familiemedlemmer der. Alt var i nærheten, så selvfølgelig var det bra, forteller 31-åringen - som gjennomfører intervjuet med Klæbuposten på engelsk en lørdag i november.

Merket det akutt

Vi bikker nyttår og befinner oss på denne siden av året. Situasjonen mellom Russland og Ukraina eskalerer; førstnevnte invaderer omsider Hryshchuks hjemland. Det skjedde fort, minnes ukraineren. - Jeg begynte å se mer og mer på nyhetene om det. En ting jeg husker godt er at jeg dro til apoteket i byen for å kjøpe paracet og tenkte at jeg kanskje behøvde å kjøpe mer, så våknet jeg dagen etter og det var full krig. Det var eksplosjoner nære militærflyplassen i byen, og det foregikk overalt i området. Høylytt. Man våkner opp og vet ikke hva som skjer, medgir hun.

- Jeg var veldig redd. Det var en stund at det ikke var noe annet enn nyheter på alle TV-kanalene; ingen reklame - ingenting. Det var en svært stressende periode, sier Hryshchuk.

Halvt russisk

Klæbus nye bekjentskap er oppvokst i Kherson, en ukrainsk by med snaue 300.000 innbyggere. 31-åringen kommer fra en familie der moren er russisk, og faren ukrainsk. Hele morssiden bor på den russiske siden av grensa. Det har vært en turbulent tid for familien: - Den russiske siden av familien min tror på propaganda de får fra myndighetene der. Jeg snakket ikke så mye med dem før, men nå er det ingenting som helst. De nekter å tro oss når vi snakker om bomber og eksplosjoner utenfor vinduet vårt, sier hun - med en håndgripelig frustrasjon i tonefallet.

Av fritidssysler liker 31-åringen å brodere. Foto: Sindre Eliassen

Til Skandinavia

Situasjonen utviklet seg til å bli prekær for mange i Kherson. Norge ble en naturlig destinasjon for den blide ukraineren, som i dag er bosatt på Tanem sammen med en litt sky katt. - Hvordan var det å forlate familien din i hjemlandet? - Det er selvfølgelig vondt. Moren min ville ikke forlate faren min, og han ville ikke forlate hjemstedet vårt. De ville bare dra hvis det falt bomber i nabolaget og rundt dem, men han har nå bygget en stor kjeller hvis det blir krise, sier Hryshchuk med et ambivalent smil.

- Hvordan har du funnet deg til rette i Norge etter du flyttet hit? - Veldig bra! Jeg går på norskkurs og har mange hobbyer utenom jobben min, så hvis jeg ikke jobber har jeg mye å holde på med, sier Maryna - som “gamer”, leser bøker, driver med brodering, tegning, etc.

Førsteinntrykket var uovertruffent, forklarer hun: - Norge er fantastisk. Det er så fine fjell overalt og folkene er veldig hyggelige.

Kulturelle forskjeller

Maryna nekter ikke på at det er noen store forskjeller mellom nordmenn og ukrainere: - Jeg liker hvordan folk oppfører seg i Norge, men ikke tenåringene som er ganske uhøflige. Nordmenn er stille og rolige og bryr seg ikke så veldig om hva andre gjør. I Ukraina er vi mer emosjonelle, og jeg merker at norsk politi er høfligere enn de er i Ukraina, der de kan være ganske sinte og lite behjelpelige hvis du er fattig, forklarer Hryshchuk.

Ny jobb

Hundegrooming er altså beskjeftigelsen som genererer en fin bi-inntekt for Maryna. Hun trives godt med å ha dyr rundt seg. - Jeg ville ha en jobb som jeg ikke trengte å være så god i norsk i. Det er en interessant jobb og det er utfordrende å jobbe med hunder, som tross alt ikke sitter stille som mennesker gjør, forteller hun til Klæbuposten.

Ukrainsk retur?

- Kan du tenke deg å flytte hjem på noe tidspunkt? - Det er allerede ganske mange venner som har flyttet tilbake til Ukraina. Jeg vil bo her - jeg liker meg her. Helt fra jeg gikk på universitetet har jeg hatt en drøm om Norge, så jeg stortrives med livet i Klæbu, smiler Maryna Hryshchuk.