Ingar Kaldal inviterer inn i en bok der fortellerstemmene ønsker å skape en samtale med leseren. En rikholdig tematikk fra ulike deler av hoggere og fløteres kultur blir presentert, og samtidig diskutert på måter som forfatteren håper kan skape refleksjoner over hva også dagens mennesker mener med naturen, maskulinitet og maskiner.

- Det er mange fra skogskulturen som kommer til orde i boka, og hver av dem forteller sin del av en historie og en kultur som til sammen gir grunn til ettertanke og refleksjoner i våre egne liv, sier Kaldal. I tillegg til å beskrive skogslivet bredt, tar boka for seg sju temaer som hver for seg belyser ulike sider av arbeidet i skogen.

I skogen ble gutter menn

- Det var hardt arbeid i skogen, og både skogsarbeidet og fløtinga var farlig. Fløterne og hoggerne ble sett på som hardbarka og uredde, men i kulturen måtte det også være plass til andre verdier som omsorg, ansvar og forsiktighet, forklarer han, og understreker at i koia måtte skogsarbeideren både koke og sy, noe de gjorde med den største selvfølgelighet, i alle fall frem til kokka fikk innpass i koieleiren. Verdier som mange forbinder med det kvinnelige, var en naturlig del av det å være skogsarbeidene mann, og arbeidet de utførte krevde stort mot.

Hard hud og varmt hjerte

- De var tøffe og dristige, og risikerte liv og lemmer. Historiene er mange, og flere av dem forteller om å våkne med håret frosset fast til veggen i koia. Det var mange som ble skadet både i skogen og på elva, og mange fikk skader for livet. Selv om tømmerhogst var et akkordarbeid der hver og en fikk lønn ut fra egen innsats, var det en kultur hvor det også var viktig å vise omsorg for egen helse, og for hverandre, barn og familie, sier Kaldal.

I boka spiller Kaldal balansert på en blanding av minner og myter.

- Mytene forteller jo mye om kulturen. Gamle legender om den som var råsterk eller dristig i fløterelva sier noe om hvilke egenskaper som ble favorisert. Allikevel finnes det mange spor etter en sentimentalitet som underbygger at fløteren også var en mann med ømhet og omsorg, noe som ikke alltid er knyttet til vår tids fortellinger om den hardbarka skogsmannen, smiler Kaldal.

Omsorg for naturen

Skogarbeideren levde tett på og av naturen, og hadde naturlig nok et forhold til foredling av naturressursene. Kaldal beskriver mange aspekter ved dette i boka:

- I dag snakker vi om bærekraft som noe vi må ha på plass, men hos hogstmennene var det vevd inn i arbeidskulturen. Å hogge smågran ble sett på som å drepe et barn, sa en hogger. De stod for en omsorg for naturen for å kunne høste av den senere.

Håper boka engasjerer

Kaldal håper boka får i gang refleksjoner i lesernes egne liv, og tanker om at mannlige og kvinnelige roller ikke alltid har vært slik de er i dag.

- Ofte forenkler vi veldig hva det innebærer å være et bestemt kjønn. Historien viser hvor mangfoldig det har vært og kan bryte litt opp hvordan vi tenker nå, avslutter Kaldal som også har med kvinnens rolle i skogsarbeiderkulturen og helt til slutt gir et lite innblikk i datidens kvinneideal:

- Hun skulle være sterk og kunne ta i et tak. Når mannen var i skogen, måtte hun være den som ordnet opp med oksen som hadde slitt seg eller gjerdet som måtte repareres.

I boka får leseren også glimt fra skogsdrift i andre land, både nære land som Sverige og Finland, og mer fjerne land som Canada og Kongo, fra flytende, flyttbare koieleire på store innsjøer til kjelketransport nedover Alpenes dalsider. Skogslivets utfordringer var ulike i de forskjellige land, og løsningene mangfoldige. Kaldal fikk idéen til boka for 25 år siden, og har i ulike perioder mellom flere andre bokprosjekter, samlet stoff frem til boka ble fullført nå i høst.