Hun sier «eig», ikke «æ» og kommer fra et sted som er nesten fem timer i bil unna Klæbu. I 2013 bestemte Juanita og ekskjæresten seg for å flytte til Tanem sammen. De er ikke sammen lenger, men Løvseth har blitt boende i leiligheten hun først flyttet inn i.
- Jeg og eksen min trengte en plass å bo, og han kjente en kompis som bodde her. Vi flyttet hit i 2013, og siden det har jeg bodd her, sier 35-åringen en kveld i starten av januar.
- Var det noen andre alternativer enn Klæbu?
- Jeg ville litt utenfor byen, siden jeg hadde en gutt som skulle begynne på skolen. Klæbu virket som et fint sted - ganske likt Kolvereid, der jeg kommer fra, forteller hun.
Klæbu-appellen
- Hva appellerte med Klæbu?
- Jeg visste ikke så mye om stedet da jeg først flyttet hit, men det var landlig og samtidig bynært, forteller hun. Og førsteinntrykket av tettstedet var godt.
- Vi flyttet hit på sensommeren, så førsteinntrykket var at det var en koselig plass med trivelige folk.
- Hvordan vil du beskrive klæbyggen?
- Jeg har egentlig bare positive ting å si. Folk er flinke til å stille opp og hjelpe til hvis det er noe, sier Løvseth.
Byjente?
Nei, 35-åringen fra Kolvereid har nok ikke mange by-gener i seg, kan man raskt konstatere. Selv om hun ikke har benyttet seg like mye av de landlige omgivelsene som i tidligere år, slår hun fast at det er viktig med nærhet til skog og mark.
- Anser du deg selv som byjente?
- Jeg er litt ferdig med det, ja, flirer hun.
- Det er fint å kunne gå ut døra og så er man ute i skogen, så å si. Jeg har ikke vært så mye i naturen de siste årene, men tidligere så har jeg vært det.
- Du bor jo et lite stykke unna byen. Er det noen ulemper med å bo på bygda?
- Bussforbindelsene på helligdager er ganske kjipe. Det kan være upraktisk når man skal ta buss til jobb, sier Løvseth.
Nærmere byen vil hun ikke
Juanita er krystallklar på at hun ikke har noen aspirasjoner om å flytte nærmere byen. Kombinasjonen av å bo landlig til i Klæbu, med at hun har byen en kjøre- eller busstur unna hvis det er nødvendig, er ypperlig for henne.
- Det passer ikke å bo i byen når man har unger. Klæbu er så sentralt jeg kan tenke meg å bo; jeg trives godt her og vil egentlig ikke flytte på meg.
- Er det noen forskjeller på folk fra byen og bygda, føler du?
- Ja. I byen så er de så opptatt av seg selv, virker det som. På bygda så virker det som at folk hilser mer og er mer hjelpsomme, fastslår Løvseth.
Klæbygg-tittelen henger høyt
Det skal litt til for at Løvseth kaller seg selv klæbygg. Av de to barna hennes er den ene oppvokst i Klæbu fra sitt første leveår, og er per definisjon klæbygg.
- Jeg føler ikke at jeg kan bruke den tittelen, nei. Kanskje hvis jeg fortsatt bor her som 70-åring, avslutter hun leende.
– Klæbu kan være et ensomt sted å være nybakt mamma