Klæbuposten ble en del av Polaris Media i 2022. Det har betydd en ny hverdag, tilgang på ressurser og tekniske løsninger man ikke hadde som frittstående avis. I november lanserte vi nettavis, som lever et aktivt liv i tillegg til den ukentlige papiravisa. Det ble dessuten ansatt redaktør og journalist i 2022, slik at året kan sies å være oppstarten av en helt ny avis. Den nye nettavisa ble lansert i starten av november, og i desember lanserte vi en abonnementsløsning.
Fakta om («navn på mediehuset»):
Samlet opplag: 648
Utgiversted: Klæbu
Daglige lesere totalt:
Daglige lesere på nett:
Daglige lesere på mobil:
Papirutgave:
Redaksjonelle årsverk: 1,2
Antall sider produsert: 664
Fordeling redaksjonelt stoff/annonser: 90/10
Antall lederartikler: 0
Antall kommentarer: 3
Antall leserinnlegg på nett: 5
Antall refuserte leserinnlegg: Har ikke tall på det
Antall gjestekommentarer: 0
Antall kronikker: 0
Mål og prioriteringer:
2022 var et spesielt år og veldig todelt for Klæbuposten. Første del var med «gammel» redaksjon og organisasjon, og uavhengig av Polaris. Da produserte man en utentlig papiravis. I oktober ble det ansatt redaktør og journalist, og et Polaris-prosjekt ble igangsatt for å starte en nettavis. Den ble lansert i november. Dette ble dermed den klart største prioriteringen for Klæbuposten i 2022, nærmest alt av utviklingskrefter gikk med til prosjektet og lanseringen.
Av redaksjonelle satsinger har det vært viktig for oss som en «ny» avis å ta en synlig rolle i vårt lokalsamfunn. Klæbuposten skal være tilstede der det skjer, på smått og stort. Vi skal tørre å ta tak i de ubehagelige og kontroversielle sakene, men vi skal også dekke arrangement, turneringer og konserter.
Avisens samfunnsrolle
Klæbu er en bydel i Trondheim, med ca 6.000 av kommunens 212.000 innbyggere. Fram til 1. januar 2020 var Klæbu en egen kommune, men gikk frivillig inn i Trondheim. Vi mener Klæbupostens rolle er å løfte fram det som skjer i Klæbu, både positivt og negativt, og hjelpe klæbyggen med å orientere seg i storkommunen.
Møter den kommunale «veggen»: - Vi får ingen hjelp
Skjønner frustrasjonen i Klæbu: Nå gjør Wolden noe med det
Priser
Klæbuposten har ikke fått noen priser i 2022.
Journalistfaglig utvikling
Klæbuposten er en «miniavis», med kun én journalist. For å skape et større miljø, er journalisten med på faste møter i naboavisa Trønderbladet. Journalisten deltar også på de kurs og samlinger som er i Polaris-sammenheng.
Etikk
Vi har ikke hatt noen saker som har vært ekstra etisk vanskelig i 2022.
Mest leste saker
Dette er våre mest leste saker i 2022:
Årets beste bilder
Her er et lite knippe bilder tatt av våre fotografer i 2022.
De viktigste sakene
Dette er noen av de viktigste sakene vi har jobbet med i 2022 - ikke i prioritert rekkefølge:
Spørsmål fra Polaris-stiftelsen
1. Offentlighetsloven og innsynsretten er kanskje pressens beste redskap for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Hvilke erfaringer har redaksjonen med journaljakt? Blir det praktisert? Møter dere motstand fra kommuneadministrasjonen eller andre?
Klæbuposten har ikke drevet med journaljakt. Avisa ble «restartet» i november, og har brukt våre begrensede ressurser på å etablere en nettavis og løfte papiravisa. Klæbuposten dekker en bydel i store Trondheim, slik at en journaljakt nok er mer omfattende for oss enn for en avis i en liten kommune.
Konserntilhørigheten innebærer mange fordeler, særlig med tanke på den digitale transformasjonen, men også på en rekke andre måter. Men kan det være fare for at avisene blir for like? Er det fare for at lokalt særpreg, egen redaksjonell profil og originalitet går tapt? Er innholdsutviklere på konsernnivå blitt konkurrenter til redaktørene? Er mediemangfoldet truet?
Klæbuposten ble en del av Polaris i 2022, og for vår del har dette medført et betydelig løft. Fra å ha kun en papiravis, har vi nå fått tilført ressurser, tekniske løsninger og kompetanse til å levere et helt annet produkt og med mye mer journalistikk. Avisa er nå på nett, med de samme tekniske løsningene som ellers i konsernet. Det tenker jeg er et løft for vårt lokalsamfunn. Uten konserntilhørigheten, ville vi rett og slett ikke eksistert som nettavis og trolig ikke heller som papiravis særlig lenge. Dermed vil jeg påstå at konserntilhørigheten øker mediemangfoldet i Klæbu.
Klæbuposten har ikke noe redaksjonelt samarbeid med andre i konsernet, utover et vaktsamarbeid i Trøndelag. Der har vi felles kveldsvakt og helgevakt, som oppdaterer nettavisa med hendelsesnyheter. Noen av disse sakene (for eksempel værsaker) er selvsagt publisert i flere av konsernets lokalaviser, men jeg ser ikke på det som et problem for mediemangfoldet.
Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken minner oss om rettsstatens skjørhet og om viktigheten av kritiske røster og god journalistikk. Hva er redaksjonens reaksjon på denne og lignende type saker? Bidrar disse sakene til bevisstgjøring, ikke minst om kriminal- og rettsjournalistikken?
Disse to sakene er definitivt en oppvåkning for norsk presse. Vi har nok vært altfor preget av den informasjonen som kommer fra politi og påtalemyndighet.