Blant fagfolk er marleiker kjent som «mumie-konkresjoner» fordi mange av dem dannes rundt råtnende rester av dyr og planter, med påvekst av mineralkorn i alle retninger. Nesten som en innpakket mumie, der alle deler av kroppen er nøye dekket til med lag på lag av stoff. Ulike vannstrømmer og bølger, varierende tilførsel av sedimenter og den kjemiske sammensetningen av mineralkornene og vannet i sedimentene, er med på å gi marleikene forskjellig størrelse og form.

Ved Vikvarvet, Fuglem og Amdal i Selbu er det funnet omarbeidete fossile pollen og sporer fra planter som levde den gang dinosaurene vandret omkring på jorda i leire og i marleiker. Slike marleiker er også funnet langs stranda ved Teigen, men disse er foreløpig ikke analysert. Trolig vil vi også finne slike eksotiske innslag i den marine leira og marleiker langs strendene av Selbusjøen i Klæbu. En vårlig strandpromenade ved Teigen kan med andre ord by på både fjordlandskap og fossiler!

Teksten er hentet fra Årsskrift for Klæbu historielag 2020