«Vi trenger flere faste ansatte i barnehagen – enkelt og greit.» Det er en forsmak på hva Emma Victoria Trøen Sivertsen mener om bemanningskraften til barnehager i Trøndelag. Vi kommer tilbake til hva hun mener må til for å gjøre vilkårene for barn i norske barnehager enda bedre.
Alltid vært glad i barn
Bakteppet for hennes beskjeftigelse og utdanningsvalg strekker seg tilbake til hun trådde sine barnsben. Avgjørelsen om å ta en utdanning som barnehagelærer, skyldes i stor grad hennes kjærlighet for barn og å sørge for at de får best mulig vilkår for en god, trygg og lærerik oppvekst. Barnevernspedagog var også et alternativ, men hvorfor det ikke lot seg gjøre, returnerer vi sporenstreks til. Har tidlige erfaringer med barn vært avgjørende for at du ønsket å jobbe i barnehage?
– På en måte ja, men det er mest min egen barndom og meg selv som barn som har bidratt til den avgjørelsen. Jeg har alltid vært glad i barn og hatt et ønske om å hjelpe barn til å få en så god barndom som mulig, påpeker Trøen – som er gift og derfor nå heter Trøen Sivertsen.
– Hvor tidlig ble det endelig bestemt at du ville dette?
– Jeg bestemte meg først da jeg var 23 år, etter jeg hadde fått to barn, sier hun.
– Hva var det med denne utdanningen som virkelig appellerte til deg?
– Jeg har alltid vært glad i barn, og det å være sammen med barn er meningsfylt i seg selv. Men hvis man samtidig kan bidra til at barna blir rustet til å håndtere fremtiden, er det ingenting jeg heller ville ha gjort. Jeg ble motivert av mine egne barn til å studere i utgangspunktet, da jeg ønsket at de skulle vokse opp med å se meg gå på skole og ta utdanning, forteller klæbyggen.
Upåklagelig barndom
Emma Trøen er adoptert. Når vi spør henne hvordan hun vil beskrive barndommen sin i Klæbu, er det lite tvil å spore når hun svarer kontant at den har vært så bra som en barndom kan være. Hun kom til bygda som tiåring og har nå returnert til stedet som hun tilbrakte brorparten av sine oppvekstår på. Hun har hatt familiemedlemmer som har vært/er ansatt i skolen, og dette virket inspirerende på hva hun ville gjøre selv.
– Hvordan vil du beskrive barndommen din i Klæbu?
– Barndommen min i Klæbu vil jeg påstå var så god som en barndom kan være. Jeg flyttet hit i fosterhjem da jeg var ti år gammel. Det er noe som i utgangspunktet kan gi noen utfordringer, da de som har bodd her hele livet gjerne har etablerte vennegjenger, men jeg opplevde å bli inkludert og har den dag i dag venner herfra, sier hun med et solid smil om munnen.
– Har det at du endte opp med å studere til å bli barnehagelærer hatt sammenheng med at du har familie som jobber i skolesystemet?
– Ja, det har det absolutt. Jeg har tilegnet meg egenskaper og kunnskap om hvordan man kan jobbe med barn. Jeg har blitt vist en type omsorg som er en kombinasjon mellom omsorg som en forelder skal ha, og en omsorg en lærer har. Jeg har også fått erfart hvor viktig utvikling i tidlig barndom er, og ikke minst hvor viktig jobben man gjør i barnehage og skolen er for barnets fremtid. Det er ikke noe som jeg har blitt opplært til, men jeg har vært heldig å fått observert og tatt det til meg, forklarer Trøen Sivertsen.
Iakttok sin fostermor i jobbsammenheng
Dette med å iaktta egne familiemedlemmer i sine yrker, har vært en medvirkende årsak i utdanningsvalget:
– Jeg har fått mulighet til å observere min fostermor som lærer og fått høre og se hvor viktig jobb de i skolen faktisk gjør. Barn lærer ufattelig mye de første fem leveårene som ruster de for fremtiden. Da jeg selv fikk barn merket jeg hvor mye de lærte i barnehagen – det er jo der barn tilbringer mest tid hver dag, og jeg kjente at jeg ble dratt mot å gjøre det samme for andres barn når mine egne er i sin barnehage og på skole, sier 27-åringen – som nå er én enkelt eksamen unna å kunne kalle seg ferdigutdannet barnehagelærer.
Ting skjer ofte som en følge av en tilfeldighet her i livet, og for Emma Victoria var det også andre alternativer når det kom til å kaste seg rundt med en utdanning. Barnevernspedagog og sosiologi var også noe som appellerte.
– Hvilke andre utdanningsvalg har du hatt på veien?
– På grunn av at jeg har vært fosterbarn og alltid har hatt et ønske om å hjelpe barn, var jeg lenge innom tanken på å bli barnevernspedagog. Men etter noen utfordringer på skolen i ungdomsårene hadde jeg ikke gode nok karakterer på det tidspunktet. Jeg var også innom sosiologi som jeg tok et halvt årsstudium i, før jeg landet på barnehagelærer, forteller hun.
– Forsøkte du noe annet, eller var det alltid planen å gå på DMMH?
– Jeg og mannen min flyttet til det som tidligere ble kalt Nord-Trøndelag for at han skulle studere økonomi der. Da bestemte jeg meg for å ta et halvt årsstudium i sosiologi ved Nord Universitet, like før vi fikk vårt andre barn. Det var ikke før vi flyttet tilbake til Klæbu at jeg bestemte meg for å studere på DMMH, sier Trøen Sivertsen.
Den viktigste jobben i samfunnet
27-åringen er krystallklar på hvor viktig jobben som barnehagelærer er. Hun er ikke sjenert i sin påstand om at det er «den viktigste jobben i samfunnet vårt», sammen med lærerne. Dette er det nok både delte meninger om, men også et visst grunnlag for å hevde. Uansett så er det unektelig viktig at de som bruker så mye tid med vår neste generasjons ledere, er godt skikket til å utføre jobben sin på en adekvat måte.
– Hvilke fordeler og ulemper var det ved å ta utdanningen, da du først bestemte deg om å hive deg rundt?
– Det er mange fordeler som barnehagelærer, med tanke på at det er et veldig givende yrke. Man får tross alt være med å observere utviklingen hos fremtidige butikkmedarbeidere, håndverkere, frisører, kunderådgivere, leger, barnehagelærere, statsministere, bønder og alt det landet vårt trenger for å fungere. Ulempen er at akkurat det yrket er et lavstatus-yrke. Selv om vi gjør det jeg mener er (bortsett fra lærer) den viktigste jobben i samfunnet vårt. Barnehagelæreren er heldige å få tilbringe tid med barna til alle de andre som gjør at samfunnet vårt beveger seg fremover, sier hun.
– Kjente du på noe tvil før du startet studiet?
– Jeg hadde ingen tvil da jeg først begynte, men merket underveis hvor utfordrende det kan være å studere heltid samtidig som man har barn i barnehagealder selv. Men tenkte aldri på å slutte å studere, forsikrer Trøen Sivertsen.
Sto i stil med forventninger
I 2018 gikk tanken om å studere til å bli barnehagelærer, fra å være nettopp det – en tanke – til å bli realitet. Inn trasket hun på Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH), like i nærheten av Sirkus Shopping i Trondheim. Hun tok riktignok et års pause grunnet mammapermisjon med sitt tredje barn, i det berømte koronaåret i 2020, før hun satte i gang igjen. Det har virkelig stått i stil med forventningene, understreker Trøen, som nå har sin siste eksamen, i faget Ledelse.
– Hvordan vil du oppsummere tiden din på DMMH?
– Det var fint å studere på Dronning Maud. Foreleserne jeg har hatt gjennom tre år har hatt høy kvalitet og engasjement i fagene sine, som har vært inspirerende, gliser hun.
– Hva har vært det mest lærerike?
– Det var nok en kombinasjon av forelesning og praksis. I et slikt yrke lærer man aller mest i praksis, men det er nødvendig å spe på med teori til å forankre det man gjør, påpeker 27-åringen.
– Hvordan har det stått i stil med forventningene du først gikk inn med tilbake i 2018?
– Det har rett og slett blitt slik jeg trodde at det skulle bli!
Så ventet praksis
Det var en sømløs og «naturlig» overgang for Emma Victoria å gå fra skolebenken til en høyinteressant praksisperiode. Nå var det slutt på å basere hele inntrykket sitt på teori, men heller få seg litt førstehåndserfaring av å være i en barnehage fra morgen til ettermiddag.
– Hvordan var de første dagene og ukene ute i praksis?
– De første dagene og ukene i jobb føltes veldig naturlig. Jeg følte jeg hadde noe der å gjøre. Men som alltid når man begynner en ny plass er man jo litt nervøs, spent og kanskje litt usikker, men det er utrolig hvor fort man blir vant til en ny tilværelse. Forventningene og realiteten sto i stil, men min fordel var at jeg hadde barn i barnehagen som gjorde at ingenting var helt nytt, bortsett fra min rolle. Et eksempel var at det å samarbeide med foreldre ble enklere fordi jeg har vært der selv, fastslår hun.
– Hvor godt trives du i «felten»?
– Jeg trives veldig godt, men det er jo et yrke som sliter på kroppen etter mange år, så det er ikke helt fjernt å kanskje gjøre noe annet om for eksempel 20 år, sier Trøen Sivertsen.
Barnehage i utvikling
Et steg framover er ikke likt framskritt, men det utelukker ikke at det kan være det, heller.
– Hva er den største forskjellen på å gå i barnehage nå, kontra da du gjorde det?
– Det er nok fokuset på pedagogikken, barns medvirkning og hvordan barn blir håndtert. Barn får nå mange flere muligheter til å bidra og forme sin egen barnehagehverdag. Barnehagen fokuserer på å ruste barna til å eksempelvis ta demokratiske valg. Barnehagen har en rammeplan som er ganske detaljert, som hjelper barnehageansatte å sørge for helhetlig utvikling hos barna, det være seg motorikk, sosial kompetanse, språk, emosjonell og sosioemosjonell utvikling, helse, etikk, kultur og religion, sier hun.
Liten teknologidominans
Teknologiens fordeler og ulemper har infiltrert hver krik og krok av samfunnet på en skjødesløs måte. Men i barnehagen, der har man foreløpig ikke blitt offer for smarttelefonens forlokkende kraft. Enda er det store forskjeller på hvordan det brukes i dag, kontra for bare noen år siden.
– Hvor mye dominerer teknologien i barnehagen?
– Veldig lite. Barnehagen har en digital kommunikasjonsløsning for å kommunisere med foreldre. Der blir barna registrert ved levering og henting, foreldre får tilgang til bilder av barna, meldinger og mailer blir sendt derfra. Det er også for ansatte i barnehagen hvor det er oversikt over alle barn og voksne i barnehagen. Men ellers er teknologien lite dominerende i barnehagen. Vi hører på musikk via høyttalere og bruker datamaskiner til å finne musikkvideoer og filmer for barna en gang iblant, påpeker 27-åringen.
– Hva er dine tanker om hvor tidlig barn bør bli eksponert for teknologi?
– Slik som samfunnet vårt er i dag, så tenker jeg det er naturlig å introdusere barn fra de er små. Ikke at de skal sitte med en iPad eller lignende i timevis i strekk, men at de blir introdusert for det slik at de lærer seg å bruke det istedenfor å misbruke det. Man kommer ikke unna teknologi, så det at et barn lærer seg å bruke teknologi på en sunn måte tidlig, er bedre enn at det blir misbrukt senere. Jeg tenker også på at barn kan bli ekskludert fra en barnekultur hvor barna den dag i dag også samles gjennom spill via skjerm, mener Trøen Sivertsen.
Sterke meninger om bemanningsproblematikken
Innledningsvis i artikkelen kunne vi dele at Emma Victoria Trøen Sivertsen har sterke meninger om hvor barnehagene har størst forbedringspotensial. Og skal vi tro den engasjerte klæbyggen, er det ikke noe institusjonene selv kan gjøre. Ansvaret ligger hos våre folkevalgte.
– Hvordan tror du at barnehager kan bli enda bedre enn de er i dag?
– Jeg forstå, og har sett og erfart, at det ikke alltid er vikarer tilgjengelig, men vi trenger flere faste ansatte i barnehagen. Er det noe vi har lært etter korona så er det at folk blir syke og blir borte, og det er så sårbart for alle som har med barnehage å gjøre når det plutselig ikke er noen faste ansatte igjen. Små barn trenger stabilitet og forutsigbarhet, og kvaliteten i barnehagen tror jeg øker ved at man er flere ansatte. Dette er noe som burde stå på den politiske agendaen, slår hun fast.
– Burde flere barnehager følge friluftsbarnehage-eksempelet og være enda mer utendørs?
– Ja, absolutt. Jeg har hatt tre barn i friluftsbarnehage og de blir rustet på en helt annen måte når de får vært mer ut. Barnehagen skal bidra til at barna får en helhetlig utvikling og bare det å gå seg en tur i skogen i ulendt terreng bidrar blant annet til utvikling av motorikk. Barna får erfart at det ikke fins dårlig vær, bare dårlig klær. I tillegg lærer de seg å respektere naturen vår og ta vare på det vi har av ressurser der, sier Trøen Sivertsen.
Fremtidens barnehager
Fremtiden kan portretteres med dystopiske pensler, men man kan også finne frem sin utopiske tusj og tegne et lysende bilde av hva vi har i vente. Emma Victoria tror kompetanse blir et nøkkelord når vi ser hvordan barnehagene kommer til å utvikle seg fremover:
– Jeg håper så inderlig at barnehager får økt voksentetthet etter hvert, for det er det bare fordeler med. Jeg tror også at det blir enda flere menn inn i barnehagen og det er det heldigvis allerede en utvikling i, noe som helt klart er nødvendig. Jeg tror også at kompetanse blant personalet får enda større fokus. Jeg tror og håper at barnehage får en høyere status i samfunnet vårt og at det blir prioritert i politikken og får enda bedre midler til å øke kvaliteten hos den viktigste samfunnsinstitusjonen som bidrar til utvikling av fremtidens voksne, sier hun.
– Helt avslutningsvis: kan du se for deg å jobbe her i Klæbu i fremtiden?
– Jeg kan se for meg enten eller. Hvis jeg skal fortsette å bo her i fremtiden, vil jeg nok jobbe en annen plass. Og hvis jeg bor en annen plass vil jeg gjerne jobbe her, deler Emma Victoria Trøen Sivertsen med KlæbuPosten like før hun går opp til sin siste eksamen.