For to år siden hadde Klæbuposten en dybdeartikkel om Ole Edvin og kjæresten Malene Johansen, som i samspann driver firmaet Nordseth Graving og Transport AS. Ole Edvin, som tilhører 96-generasjonen i Klæbu, har fagbrev i veg- og anleggsfaget, og etter han traff Malene fra Hammerfest, som også har et fagbrev, dog som industrimekaniker, har de sammen vært et firma som blant annet tilbyr snøbrøytingstjenester til befolkningen i Klæbu og omegn. Da artikkelen gikk på trykk for snaut to år siden, var det ingen strømkrise å snakke om i verden. Mye har skjedd siden den gang, og det er en tydelig preget 26-åring som snakker med KlæbuPosten om den globale og nasjonale strømsituasjonen en formiddag i oktober.
– Hvordan reagerte du da du først ble bevisst på at strømprisene kom til å skyte i taket?
– Nei, jeg hadde vel ikke så mye reaksjon, egentlig. Jeg hadde produsert et lager med ved, og så at folk ble helt ville etter å få tak i det. Vi har ikke solgt så mye på sommerstid som i år, noen gang. Jeg hadde en liten baktanke at når strømprisene skjøt i lufta, så kunne det bety at det muligens kom en rask etterspørsel, og det har det jo kommet. Det har jo ringvirkninger for folk hvis strømprisene går opp, med tanke på at man ønsker et billigere alternativ. Men samtidig så er det ikke sikkert det er så mye billigere, spekulerer han, dog med kunnskap om at det ikke nødvendigvis er så mye billigere.
Klæbyggen har nå flyttet ut til en gård på Byneset, men sier til Klæbuposten at han mener at måten folk bruker ved på har endret seg ganske dramatisk:
– Før så har det vært slik at vi har solgt ved primært på grunn av kosen sin del, ikke på grunn av oppvarming. Og så har man de som sier at det er tryggere å kjøpe ved, enn å bruke strøm, siden man da vet hva prisen er. Jeg tror det har mye med denne tryggheten å gjøre; hvis det blir strømbrudd eller høye strømpriser og man har behov for oppvarming, så slipper man det store hoppet, med tanke på at hvis boligen har en varme på 10 grader og strømmen kommer tilbake der alt står på for fullt, så kan prisene bli voldsomt høye. Det slipper man med vedfyring, fastslår klæbyggen.
“Hvis vi har et dårlig år i år, så kan vi tenke oss at det blir enda verre neste år.”
Indirekte rammet
Firmaet Nordseth Graving og Transport AS er ikke direkte hardt rammet av strømprishoppet. Men de blir, som alle andre, indirekte rammet av en vanskelig global situasjon.
– Rammer dette deg og din bedrift?
– Nei, vi bruker uansett lite strøm. Maskinene går på diesel. Klart vi merker det med tanke på vedlikehold og sånne ting, men det er såpass liten utgiftspost i det store bildet, sier han.
– Har du hørt noe om at det rammer venner og familie og deres livssituasjon?
– Ikke som jeg vet, men det kan jo gjøre det. Jeg hører mange folk som snakker om at prisene kan bli ekstremt høye i vinter. Det som er så synd er at de som har penger ikke blir rammet hardest, det er de som har minst fra før, medgir 26-åringen.
Justert prisnivået
Vi kommer tilbake til i hvor stor grad etterspørselen har økt. Først forteller Ole Edvin om hvordan firmaet har blitt indirekte rammet av strømprissituasjonen.
– Justerer du prisnivået etter den økte etterspørselen?
– Jeg har justert det etter varekostnadene våre, og etter dieselprisene som har rammet oss. Strømprisene har jo sånn sett ringvirkininger her også. Vi har kostnader på sekker som vi skal ha veden i; og det har blitt en “pallekrise” der vi nå må kjøpe paller i stedet for å få de gratis. Alt vi bruker for å produsere en kubbe ved er 50 prosent dyrere enn på denne tiden i fjor. Overskuddet på veden er mindre i år enn i fjor; vi har mye høyere omsetning på veden, men ikke overskudd. Vi vil ikke flå folk for penger, heller, understreker han.
– Har det endret noe for deg og dere hvordan dere driver?
– Vi har jo måttet tenke over hva vi bruker midler på, for å få et overskudd i stedet for et underskudd. Det er ganske tydelig blant folk at det er mindre penger å rutte med, med tanke på de høye lånekostnadene, strømprisene, osv. Flere og flere benytter seg av kredittkort når de betaler, for eksempel. Det er nok ikke den beste veien å gå med tanke på hva som vil skje fremover, mistenker han.
Helårsorientert firma og 90 prosent økt etterspørsel
Ole Edvins aksjeselskap er et helårsorientert firma. I sommerhalvåret driver de med drenering, planering, opparbeidelse av gårdsplasser, plener og støttemurer, blant mye annet som måtte dukke opp. Denne fleksibiliteten gjør de godt egnet for å respondere kvikt på de ulike oppdragene som melder seg. Han sier at Malene og han unner seg en fjelltur hvis det er rolige tider, men at det stort sett er et eller annet å holde på med. Men nå har de en lang vinter foran seg. 26-åringen er forberedt på det som kommer, og forteller at han allerede før sommerferien merket en voldsom etterspørsel av vinterbrensel.
– Hvor raskt fikk du forespørsler om vedtilgang?
– Vi hadde vanvittig pågang fra før ferien i sommer. Vi merket det litt i vinter, men da måtte vi fjerne annonsene fordi vi ikke hadde mer ved igjen på lager. Jeg kan tørre å påstå at vi hadde en 90 prosent økning på forespørslene før fellesferien, da folk fikk nyss i at lånene var på tur opp og strømprisene dominerte media. Det hadde direkte innvirkning på vedsalget, forklarer han.
– Tenkte du at du kunne profittere på denne desperasjonen?
– Nei, det har jeg ikke tenkt så veldig mye på, men det er jo enkelte som har gjort det. Vi har bestandig produsert et lager med ved og kommer til å fortsette å gjøre det. Jeg har snakket med leverandørene fra Russland på vedfronten, og de sier at den siste båten har gått. Det kommer ikke noe mer inn på lager til Norge før om et par år. Det er ikke i år vi kommer til å få problemer, men til neste år. Jeg tror ikke folk kommer til å slite i år, men at det blir verre til neste år. Jeg mistenker at det blir større rift om veden om et års tid. Overforbruket kan føre til at enkelte bydeler stenger, har jeg hørt, sier Opland Nordseth.
Ringvirkningene slår inn
Det er ikke en oppløftende start på dagen når Klæbuposten slår på tråden til “vedmannen” Ole Edvin. Han er en meget hyggelig kar, men budskapet til 26-åringen er alt annet enn lystig. Han frykter for at situasjonen om ett eller to år kan bli en del styggere enn den er i år. Men vet folk dette? Han sier i hvert fall at de russiske leverandørene forbereder sitt skandinaviske klientell på en endring:
– Jeg har snakket med leverandørene i Norge, og jeg har kontakt med noen leverandører som leverer til OBS Bygg og sånt: de sier det at det ikke er i år at problemene kommer, men neste år og året etter det. Lite ved og høye strømpriser på det norske markedet kommer neste år. Ringvirkningene etter koronaen har kommet nå, med høyere renter og sånne ting. Men at de stopper importen av ved fra Russland nå, får ringvirkninger et år eller to frem i tid, sier klæbyggen.
– Norge er jo et av de landene i Europa med lavest befolkningstetthet. Er det ikke nærliggende å tenke at vi har mer enn nok skog å forsyne oss av?
– Jo, jo, når vi kjøper virke så er vi konsekvente på at det skal være fra norsk skog. Det skal ikke importeres fra andre land. Transportprisene spiser opp prisen av virket, hva virket koster å gjøre. Jeg tror ikke det er mangel på ved hvis man bruker kortreist ved. Jeg hugger litt selv; men tid er penger - det tar for lang tid å hugge det selv og selge, sier han.
Håndgripelig desperasjon
Undertegnede beskriver dette som en desperat situasjon for forbrukere i Norge og utlandet, Trøndelag og landet for øvrig. Man skulle jo håpe at det var en overdrivelse, en sensasjonalistisk og tabloid fremstilling for å vekke enda flere lesere. Men realiteten er nok nærmere desperat enn noe annet. Ole Edvin forteller om telefonsamtaler med gråtende personer som føler på akkurat det: desperasjon og overveldende fortvilelse. Arbeidsdagene er lange, med over 100 telefoner om dagen. Det blir mye for et ungt par.
– Hvordan ser etterspørselen ut nå kontra for et års tid siden?
– Det første telefonene nå kommer i 5-tida om morgenen, og de siste når vi bikker midnatt igjen. For en måneds tid siden så hadde jeg kanskje i snitt 115 telefoner om dagen. Vi setter opp lister med tanke på hvor vi skal levere hen - de færreste har mulighet til å hente selv - sånn at vi kan levere til de som bor i samme bydel samtidig. Vi ønsker å begrense kjøringen der det er mulig, forteller han.
– Hva er det folk ringer og spør deg om?
– Folk ønsker å vite pris. Vi har en annonse på Finn.no som Malene administrere, og hun sier at det folk lurer på er når de kan få det levert og hva det koster.
– Enkelte ringer gråtende fordi de sitter og fryser. Jeg var ute på julaften og leverte i fjor, og da var det ei som ringte og gråt fordi hun frøs så fælt. Nå begynner det å bli ganske lite ved på markedet; vi ser begge to at det begynner å bli vanvittig pågang. Det er ikke mer bjørk å oppdrive, så det er så å si kun gran og furu som er igjen på markedet nå. Jeg tror det at folk har fått det for seg at bjørk er overlegen de andre, men ett kilo ved er ett kilo ved uavhengig av hvordan man snur og vender på det. For min del så har det ikke noe å si hvilken vedtype jeg bruker, så lenge det er tørt, betrygger Opland Nordseth.
– Hvilken vinterbrensel skal man velge?
Det er altså en myte at bjørka er overlegen gran og furu. Det er i hvert fall det Ole Edvin sier.
– Hva slags vinterbrensel er den mest kost- og energieffektive å bruke?
– Bjørka har en bedre brenneffekt, siden vi selger veden i liter. En tusenliters sekk med bjørk er kanskje 100-200 kilo tyngre enn en sekk med gran. Men vi har også to forskjellige prisgrupper for disse sortene. Hvis man ser på totalen så er det nesten samme pris på disse sortene rent vektmessig, fastslår 26-årinigen.
Tror det blir en kald vinter
Regnet pøser ned og dagene blir kaldere. Det er en uunngåelig naturlov som melder seg hver bidige høst. Uten unntak. Innen et par måneder vil de første snøfnuggene lave ned, og innen tre-fire måneder vil temperaturene bli uhyggelig lave. Slik er det bare når man bor langt over ekvator og i norden. Ole Edvin Opland Nordseth og Malene Johansen er forberedt på det de tror blir en kald vinter.
– Hva slags vinter har vi i vente, tror du?
– Jeg tror jo faktisk at det kan bli en kald vinter. Ikke at jeg vet det så kjempegodt, men jeg tror faktisk det kan bli en ganske så kald vinter. Vi har hatt mye nedbør nå i sommer, så jeg tror det blir en snøfattig vinter med mye barfrost, sier han.
– Hva tenker du om strømsituasjonen på sikt?
– Nei, altså, jeg tror jo at folk velger å skru igjen litt på hva de bruker på strøm. Jeg kan ikke si det med sikkerhet, men jeg tror de kommer til å bruke elbilen mindre, og de kommer kanskje til å vaske kopper litt sjeldnere og sånne ting. Hvis det blir dyrt med strømmen, så kommer folk til å endre hvordan de bruker det nå i forhold til hvordan man gjorde det før, sier Ole Edvin avslutningsvis til Klæbuposten.