Oppvokst i nord

Ann Kristin Kvellheim er 52 år gammel og oppvokst ni og en halv times bedagelig kjøretur i bil fra Klæbu. Familien kommer opprinnelig fra Vesterålen, men selv er hun oppvokst på Fauske, noen mil fra Bodø. I studietiden møtte hun Bjørnar Kvellheim, og paret bestemte seg raskt for å flytte dit den første av dem fikk tilbud om jobb. Det ble Trondheim. Siden det havnet de i Klæbu, og bodde på bygda med sine to barn i 16 år før turen gikk tilbake til Trøndelags hovedstad.

– Du er oppvokst på Fauske i Nordland. Hvordan ble det aktuelt å flytte sørover?

– Jeg ble kjæreste med Bjørnar allerede som student i Bodø. Da vi var ferdige med utdannelsen bestemte vi oss for å flytte dit den første av oss fikk seg jobb. Da ble det Trondheim, og Bjørnar er jo også fra byen så det var på mange måter et naturlig valg, sier Kvellheim som har utdanning som siviløkonom med doktorgrad i teknologiledelse.

Kunne endt opp i Mosjøen

Veien til Klæbu og prosjektleder for SINTEF Community har inneholdt mange veigafler. Blant dem var spørsmålet om hvilken utdanningsretning hun skulle forfølge. Tilfeldigheter førte til at hun ikke endte opp med å gå musikklinja i Mosjøen.

– Hvilke utdanningsvalg sto du overfor på et tidlig punkt i livet?

– Jeg har aldri visst helt hva jeg ville bli, men har alltid elsket å lære nye ting. Derfor har jeg tatt utdanning også i voksen alder – doktorgraden min ble jeg ferdig med i 2018. Jeg opplevde at det var mange muligheter også den gang jeg gikk ut av videregående og tenker at ungdommen i dag står overfor enda vanskeligere valg med enda flere muligheter. Men vi er heldige i Norge med tanke på hvor lett tilgjengelig utdanning er, sier hun.

– Hvordan kunne ting sett ut i dag om du hadde valgt annerledes?

– Vel, jeg var nær ved å havne på musikklinja i Mosjøen på et tidspunkt. Hadde jeg gått den veien ville nok mye vært annerledes, men jeg tenker at jeg kunne ha trivdes med det også, forteller den blide nordlendingen.

Et dusin antall år i Enova

Med en fullført utdanning som siviløkonom med doktorgrad i teknologi, gikk veien videre til SINTEF Community, der hun i dag er ansatt som prosjektleder og forsker. Denne karriereveien har gitt henne muligheter til å få bedre innsikt i byggebransjen, gjennom 12 år i Enova, og er høyaktuelt for det store prosjektet for de engasjerer seg med i disse dager. I dag er hovedfokus lavkarbonsamfunnet, som er et kolossalt prosjekt som dreier seg mot å redusere CO2-avtrykket i de nye nabolagene som bygges.

– Hvordan havnet du i jobben som Senior Advisor i SINTEF?

– Etter doktorgraden hadde jeg jo lyst til å praktisere noe av det jeg hadde lært. En doktorgrad er jo en utdanning til å bli forsker og jeg hadde gjennom Enova fått veldig god innsikt i byggebransjen. Doktorgraden var knyttet til et senter for forskning på nullutslippsbygg, og jeg fikk heldigvis muligheten til å prøve meg hos SINTEF Community, som noen kanskje kjenner bedre som SINTEF Byggforsk som det het da jeg startet der, sier Kvellheim.

– Hva appellerte med karriereendringen?

– Først og fremst var jeg opptatt av at jeg kunne videreføre forskningen min gjennom SINTEF. Det gir utrolig mange muligheter å jobbe i SINTEF og jeg kan forme de fleste arbeidsdagene mine selv. Så liker jeg godt å være i et miljø som er såpass nerdete og samtidig tverrfaglig. Mange av mine kollegaer er fremst på sine fagfelt iallfall i Norge, det er et privilegium å få være en del av, sier hun.

Relevant erfaring

Beskjeftigelsen i Enova innebar å jobbe med virkemidler for å få til enda mer energieffektive bygg. Det er svært overførbart til det hun gjør i dag.

– Hvordan har det vært mulig å videreføre læringen fra det du gjorde tidligere, til dagens beskjeftigelse i SINTEF?

– Den erfaringen har vært kjempenyttig, jeg visste lite om hvordan energisystemet fungerte da jeg begynte hos Enova, og hvordan bygg kan bidra slik at vi får bedre forsyningssikkerhet og miljø- og klimavennlige løsninger. Bygningsmassen står for en veldig stor andel av energibruken i Norge og det undervurderes fortsatt hvordan man kan bruke bygg blant annet får å bli mindre sårbar for høye strømpriser, påpeker Kvellheim.

– Hva innebærer din arbeidsdag i dag?

– Jeg har nok jobbet minst like mye som prosjektleder som jeg har jobbet som forsker. I fjor vikarierte jeg som senterleder for et forskningssenter på nullutslippsområder. Da skal du håndtere krav og forventninger fra forskningsrådet, rundt 30 ulike bedriftspartnere og mange titalls forskere som er involvert, forteller 52-åringen.

Hun har også vært med på å rekruttere flere med tilsvarende fagbakgrunn som seg selv. Til sterk kontrast fra da hun begynte – med kun henne som ansatt i den stillingen – er de nå en gruppe på seks-sju personer.

– Ellers innebærer forskningsdelen å identifisere en problemstilling som vi gjerne skulle ha løst, for eksempel hvordan skal bedrifter kunne tjene penger på å tilby sirkulære løsninger. Og så bruke forskningsmetodikk til å finne ut av dette. Ombruk er et skikkelig «hot» tema i byggebransjen, og jeg tipper det vil fortsette å være det i mange år fremover, sier hun om hva vi kan vente oss i tiden fremover.

Veldig opptatt av fornybare energikilder selv

Ann Kristin legger ikke skjul på at hun selv er veldig opptatt av at vi skal ha en bærekraftig og energismart fremtid. Dette reflekteres i jobben hun gjør på en daglig basis, der smarte løsninger for byggeprosjekter og lokale nabolag er i fokus. Hun understreker at det dog ikke bare er opp til henne å bestemme, og at de er helt avhengige av ekstern finansiering for å iverksette ideene de pønsker ut.

– Dere ønsker å muliggjøre overgangen til et lavkarbonsamfunn. Hva ligger til grunn for den motivasjonen?

– Jeg er veldig opptatt av dette selv, men det er ikke bare opp til meg å bestemme. Vi får kun jobbe med prosjekter som noen har interesse av å finansiere. Mange tror at SINTEF er statlig finansiert, men vi har nesten kun prosjektfinansiering. Siden det er høyt fokus på miljø- og klimamål er det også en del prosjekter som blir utlyst både fra forskningsrådet, EU og andre.

Hun tillegger at det også er andre bedrifter som tar direkte kontakt og ønsker å utvikle noe sammen med dem. «Vi må hele tiden tenke på at vi skal være konkurransedyktige. Det gjør vi ved å være gode på de meste aktuelle problemstillingene, slik som løsninger for lavkarbonsamfunnet», sier Kvellheim.

Mange utfordringer

Overgangen til et samfunn med lavere utslipp vil møte mange hindre. Store institusjoner har interesse av å opprettholde et stort konsum av råvarer og holde en evig sirkulasjon i økonomien, der forbruk er alfa og omega. Samtidig vil endringene – som blant annet Kvellheim og hennes kollegaer foreslår – bety at det går på bekostning av noe eksisterende. Det er det kanskje ikke alle som er like entusiastiske om. I tillegg er det juridiske nettverket ikke alltid like lett å navigere.

– Hvilke hindringer møter man når man ønsker å bevege seg den retningen?

– Det er utfordringer på mange nivåer. Blant annet er det slik at lover og regler ikke er laget med tanke på innovasjon, naturlig nok. Dette kan føre til at nødvendig innovasjon for å nå klimamålene blir begrenset av vårt eget lovverk. Det er system og strukturutfordringer, og det er utfordringer som ligger i at «folk flest» skal oppleve at de løsningene vi kommer med er attraktive. Hvis ikke folket omfavner det, blir det dødfødt, medgir 52-åringen.

– Har du merket motstand fra enkelte?

– Det er alltid noen som enten ikke ser nødvendigheten av endring, eller som rett og slett synes det er vanskelig å endre seg. Vi har en grunnleggende motstand mot endring, mange av oss. Men for enkelte bedrifter kan akkurat dette føre til at de mister markedet sitt og går konkurs, forteller Ann Kristin Kvellheim til KlæbuPosten.

Langt engasjement

Hun sier det eksplisitt at hun aldri har vært noen miljøaktivist, men engasjementet for en bærekraft fremtiden har alltid ligget der. Hun er glad for den interessen og dedikasjonen man nå ser fra de yngre generasjonene, og mener at det er en stor del av grunnen til at vi ser at det blir viet stadig mer oppmerksomhet i mediene.

– Har du alltid vært opptatt av klimaproblematikken på en personlig basis?

– Ja, men jeg har aldri vært noen aktivist. Det skulle jeg forresten gjerne ønsket at jeg hadde vært, med engasjement i Natur og ungdom for eksempel. Det er veldig gledelig at så mange unge er opptatt av klimasaken, jeg har et lite håp om at de skal forvalte ressursene våre på en bedre måte enn min generasjon har fått til så langt. Nå får jeg brukt engasjementet mitt i jobben, og politisk stemmer jeg på det partiet som gir meg mest miljø for stemmen min, sier hun.

– Hvor kommer engasjementet fra?

– Tja, si det. Hos meg har det blitt stadig mer åpenbart at vi har gjort mange feil særlig i nær historie, i min generasjon faktisk. Jeg vil gjerne bidra til å rette opp noe av dette, der jeg har muligheten, understreker Kvellheim.

«Må forsøke å få ned utslipp»

På www.fmezen.no kan man få bilder og mer informasjon av hva prosjektet til Kvellheim og SINTEF faktisk innebærer i praksis. Det er en ambisiøs og viktig plan, som med tiden forhåpentligvis vil sette en standard for hvordan moderne bygg og nabolag ser ut. På spørsmål om hva som blir de største endringene som foreslås, sier Kvellheim at de rett og slett må forsøke å få ned utslippene, samtidig som vi ruster oss for å takle konsekvensene av klimaendringene:

– Vi foreslår endringer i lovverk, i verdikjeder og i forretningsmodeller. For eksempel bør verdien av å ta bedre vare på bygg og materialer bli vurdert som høyere i nær fremtid. Et eksempel er at det vil være fornuftig at bygg som er tenkt revet blir vurdert først, med tanke på om riving virkelig er nødvendig. Og hvis det viser seg å være nødvendig, hva kan vi ta vare på fra det vi river? Egentlig skal vi endre oss fra å rive bygg, til å demontere dem, for så å remontere. Det er en større endring enn det kanskje høres ut som, sier hun.

– Hvordan vil folk som flytter inn i disse høymoderne leilighetene og nabolagene som dere aspirerer etter å etablere, merke forskjell fra det man kjenner fra tidligere?

– Jeg tror mange endringer vil kunne oppleves som positive. I nullutslippsnabolag bør det legges til rette for deling av ressurser som transportmidler, areal og verktøy. Dette gjøres allerede i flere prosjekter, men mange flere kan ta tak. Nabolagene kan også produsere sin egen energi, og dele den når det ligger til rette for dette. Dette vil gjøre oss mindre sårbare for svingninger i energiprisene, påpeker 52-åringen fra Fauske.

Ansvaret ligger på kommunene

Gode forslag og løsninger legges frem fra innovative forskere, men vedtakene er det til syvende og sist kommunene som må fatte.

– Gjør dere noe for å legge til rette for at enkeltpersoner tar mer miljøvennlige valg selv også?

– Ja, hele omstillingen til lavkarbonsamfunnet vil feile hvis folk ikke ser fordelene med dette. Men husk at vi er forskere; vi peker på ulike løsninger og effektene av disse. Det er kommuner og andre som må implementere de løsningene som de mener fungerer best for dem.

Lært mye av korona

Før vi runder av en interessant samtale med Ann Kristin Kvellheim, hører vi med henne om hvordan koronaviruset påvirket hennes arbeidshverdag, og om man har lært noe av perioden med hyppig hjemmekontor.

– Hvordan påvirket covid-19 din arbeidshverdag for over to år siden?

– Det var et sjokk i starten. Men vi er jo utrolig heldig stilt og kan gjøre nesten alt fra hjemmekontor. Laboratoriene våre har holdt åpent og hatt drift gjennom nesten hele covid-perioden. Men jeg har inntrykk av at mengden arbeid har vokst og folk har blitt veldig slitne. Jeg verdsetter utrolig høyt fleksibiliteten ved å kunne velge hjemmekontor, men jeg blir mindre sliten av en vanlig arbeidsdag på kontoret, der jeg kan snakke med kollegaer over en kaffekopp. Og det er viktig for kreativitet og nye ideer, forteller hun.

– Merker dere noe til pandemiens ettervirkninger nå?

– Nå kan alle komme på kontoret hver dag om de vil. Men vi ser at noen henger fast på hjemmekontoret, og kontorlokalene er heller ikke helt tilpasset en arbeidshverdag med mange teamsmøter. Det er også færre jobbreiser, noe som er bra, sier Kvellheim.

Ikke veldig optimistisk

Det er både en usikker og spennende fremtid som ligger foran oss. Mye tyder kanskje på at vi henger bak målene for å hindre store, negative konsekvenser av klimaendringene, men samtidig kan det være håp i at mennesker stort sett pleier å mobilisere når det virkelig brenner på do. Om det blir for sent, kan ingen vite.

– Hvordan ser du på fremtiden med tanke på økningen av innovative løsninger for å redusere karbonutslipp?

– Jeg er ikke så optimistisk med tanke på å nå Parismålene, endringene går for sent. Men vi må uansett gjøre det vi kan for å begrense omfanget av klimaendringene. I mellomtiden må vi ruste oss for å håndtere mer voldsomt uvær, overvann og skred. Dette har vi også mye forskningsaktivitet på, forteller Kvellheim.

– Hvor mye kan man forvente av innovative tiltak i tiden som kommer? Er det noen spesielle, spennende prosjekter på gang ellers som du kjenner til?

– Det mest spennende fremover blir hvordan sirkulærøkonomien vil påvirke og endre oss. Her finnes det så mange muligheter for nye jobber, men folk må nok endre sitt «mindset» når det gjelder å ta vare på ting. Jeg kan i den forbindelse nevne prosjektet SirkBygg som ledes av Skanska, der vi studerer hva som er smart å gjøre når du bygger nytt med tanke på at det skal være enkelt å ombruke i fremtida. Det blir mindre lim og sveising, mer skruer og LEGO-prinsippet når bygg settes sammen. En del av prosjektet handler om å finne ut hvordan og hvem som kan tjene penger på dette. Kjempespennende å få være med på!