- Andelen med folk som sliter økonomisk i Norge er stigende nå. Ikke nødvendigvis fordi folk har blitt dårligere økonomisk, men fordi prisstigningen på mat, strøm og drivstoff har gått forbi det mange har kapasitet til å håndtere, forteller Ingolf Stenskrog. 23-åringen jobber med fattigdomssituasjonen for Røde Kors på Sørlandet, og er hjemme i Klæbu på juleferie.
Forverring
Prisøkningene og ringvirkningene av nedstengningen under koronapandemien har utvilsomt fått konsekvenser.
- Har ting blitt verre det siste året?
- Ja, jeg vil si at strømprisene startet det og førte med seg en økende bekymring. Etter at krigen i Ukraina eskalerte har spesielt mat- og drivstoffprisene begynte å øke, fastslår han.
- Behovet for ekstra støtte har økt dramatisk. Der vil jeg nesten si at det har vært en fordobling i forhold til året før, hevder Stenskrog.
- En verdifull plass å være
Klæbyggen har tidvis bodd i Bergen - der han blant annet har en statsvitenskapelig utdanningsbakgrunn - men flyttet for en stund siden til Kristiansand. Der jobber han i dag som omsorgsrådgiver og med ferie for alle-tilbudet, samt juleaksjonen. Han er med andre ord tett på fattigdom. Hvorfor Røde Kors?
- Jeg syntes jo i utgangspunktet at Røde Kors var en verdifull plass å være, på den ene siden fordi man får store muligheter til å utvikle seg og lære mye nytt, men også det at det var et behov, et lite ønske om å hjelpe til med noe som helst. Sånn ble det Røde Kors for meg, sier mannen som representerer Agder Røde Kors.
Finner stor motivasjon
- Hva driver deg til å jobbe med (og mot) fattigdom?
- Det som jeg kjenner er veldig motiverende, spesielt i Norge, er at fattigdom ikke er noe som blir snakket om. Det er ikke noe man ser til det daglige, og det tradisjonelle bildet med hva som er fattigdom passer ikke inn med hvordan det ser ut her i Norge. Det gjør det vanskelig å innrømme hvordan situasjonen faktisk er, at man sliter, sier han.
Han fullfører resonnementet med å si at han sitter igjen med kjempemye av å se at bidraget hans gjør det bittelitt bedre for noen på kort sikt.
Innrømmer stunder med ubehag
Stenskrog medgir at jobben kan være belastende.
- Noe som alltid ligger i bakgrunn er følelsen av at man skulle gjort mer. Jeg er kanskje særlig flink til å skille arbeid og fritid, så når jeg går hjem klarer jeg til en viss grad å legge det fra meg. Men det er sjeldent at man legger seg om kvelden uten tanken om at man burde gjort noe bedre eller annerledes. Det skaper jo litt ubehag å føle på at man burde gjort mer, reflekterer han.
- Er det perioder der det blir overveldende for deg?
- Ikke ennå! Det har ikke vært noen langvarige perioder, men heller de minuttene når man legger seg eller de kveldene man skal gå fra jobb og merker at man ikke har fullført alt man skulle gjort. Eller at man får en telefon på kveldingen fra noen som ikke har det så godt som de burde hatt det. Da merker man det jo.
Jobber for noe større enn seg selv
Stundene med ubehag om at man burde gjort enda mer, er ikke til å komme unna, virker det som. På den ene siden kan man selvsagt si at å omgi seg med fattigdom og dystre skjebner kan skape en stor belastning i ens eget liv, men det må simultant være mulig å erkjenne at det også gir genuin mening å jobbe for noe større enn seg selv - og det å ha en jobb som faktisk er direkte meningsfull i samfunnet.
- Man møter mange tunge historier og utfordrende bilder, og den hovedtingen for meg som gjør at det ikke blir for negativt, er rett og slett folkene selv som både klarer å se positivt på det, men som heller ikke setter det fattigdomsstempelet på seg selv.
- Etter min erfaring så er det veldig få i Norge som lar økonomi ødelegge hvordan man selv jobber og står på, særlig hvis det er barn involvert; foreldre med stram økonomi er veldig dyktige til å ta fornuftige avgjørelser og ikke minst jobbe for at både dem selv og barnene ikke skal være bevisst mangelen sin, forteller han.
Er det bærekraftig?
- Du er i et yrke som krever mye av deg. Både emosjonelt og i form av faktiske timer du legger ned for noe som direkte påvirker manges liv?
- Jeg kjenner at det er en karrierevei som gir store utfordringer. Man står i mange skjebner og får med seg mye; samtidig så gir det en ekstremt stor glede og takknemlighet å få både møte de som har kommet gjennom ille ting og nå står på andre siden, men også den gleden av å være med på de små, gode øyeblikkene som man hjelper å tilrettelegge for.