Våknet til sjokkbeskjeden

I likhet med mange andre ble Kristin først klar over hva som hadde foregått da hun våknet «uvanlig tidlig» på lørdag morgen. Hun kjenner flere av dem som var stedet, og beskriver de første morgentimene som «lange» og svært følelsesladde.

– Hvordan ble du gjort bevisst på det som hadde skjedd på London Pub?

– Jeg ble vekket uvanlig tidlig lørdag morgen av sønnen min, og sjekket Facebook som vanlig. Da så jeg en vegg fylt av meldinger fra venner og bekjente som skrev «Jeg er trygg». Jeg bladde meg gjennom Facebook og så raskt at alle disse var andre skeive, og skjønte at noe hadde skjedd med «folket mitt». I løpet av sekunder leste jeg om terroren i Oslo, og hjertet mitt sank. Jeg ble utrolig lei meg, forvirret og sint, og måtte vekke samboeren min for å dele hva som hadde skjedd, minnes hun fra helgas terrorhendelse.

Hun opplever at folk generelt har vært «fine og at media i stor grad har vært våkne i møte med dette, heldigvis». Kulseth hadde også heldigvis ingen av sine nærmeste på åstedet, men det tok litt tid å få det bekreftet:

– Ingen av mine nærmeste var på stedet, men flere bekjente var det. En av mine nærmeste venninner var i Oslo og jeg visste at hun hadde vært ute på byen natt til lørdag. Det tok flere timer før jeg fikk bekreftet at hun var i live og i trygghet. Det var veldig lange timer. Alle reaksjoner og følelser er lov når noe slikt skjer, og jeg opplever at mange i det skeive miljøet har følt på både redsel, sinne og sorg de siste dagene –naturligvis særlig blant de som var til stede, men også de av oss som ikke var der. Det er så vondt når det oppleves som et angrep på den man er og en gruppe man selv er en del av, medgir 29-åringen.

Bygget seg opp over tid

Det er altså en ganske omfattende konsensus blant de som tilhører det skeive miljøet, når det kommer til spørsmålet om dette har kommet som lyn fra klar himmel, eller om hatet mot homofile over tid har blitt sterkere. Man vet nå at gjerningsmannen tilhørte et islamistisk miljø – som ikke akkurat er kjent for sin aktivisme for homofiles rettigheter.

– Har dette bygget seg opp over tid, eller ble du brått overrasket da du fikk vite om det som hadde skjedd?

– Jeg opplever som flere i det skeive miljøet at dette har bygget seg opp over tid. Vi vet fortsatt ikke om Pride var målet og motivet bak terrorhandlingen, men det er LHBTIQ-miljøet som er rammet av den. Det er vi som nå er redde. Jeg opplever at debatten om Pride generelt har vært styggere og mer polarisert i år enn på mange år, både i sosiale medier, men også fra sentrale personer og politiske partier. Jeg opplever at Pride har blitt fremstilt som en politisk agenda som er skadelig for barn og samfunnet generelt. Når debatten blir slik så «hauser» man opp stemninga, og dette kan potensielt være med å påvirke personer som er intolerante i utgangspunktet i en mer negativ retning, påstår Kulseth.

– Hvilke tanker gjør du deg om at Pride ble avlyst dagen etter? Var dette forventet eller mener du at det burde vært gjennomført som planlagt?

– Jeg skjønte med en gang at det kom til å komme reaksjoner på dette både i og utenfor miljøet, særlig når andre store arrangementer i Oslo fikk gjennomføre. Må kan selvsagt ta en diskusjon om hvorvidt det var riktig i ettertid, men der og da tok politiet en avgjørelse basert på den informasjonen de hadde på det tidspunktet og i en skjerpet trusselsituasjon. Oslo Prides parade har tidligere år hatt opp mot 50 000 deltakere i paraden og 300 000 tilskuere. Det er en veldig stor folkeansamling. Heldigvis ble ikke paraden avlyst, men utsatt, sier hun.

Føler på en større frykt

Ringvirkningene av dette vil man foreløpig ikke kunne stipulere med noen form for sikkerhet, men det som trolig har skjedd for en del, er at man føler på en større frykt for det å være synlig og å delta på store arrangementer. Kanskje vil det på sikt føre til at man mobiliserer krefter og slår ring rundt de homofile, men i verste fall seirer den islamistiske terroristen og skaper nok frykt i miljøet til at man ikke tør å stå frem med sin legning. I Kulseths tilfelle har det umiddelbart skapt en større frykt for å være synlig:

– Jeg kan og vil ikke snakke for alle andre skeive – vi er alle forskjellige. Selv føler jeg på større frykt rundt det å være synlig og å delta på store arrangementer. Men jeg nekter å bli usynlig, for det er jo det de vil. Likevel tror jeg mange kan føle på at det kan ta litt tid før man får tryggheten sin tilbake. Heldigvis kan storsamfunnet være med på å bidra til at det føles trygt å være seg selv for alle, understreker klæbyggen.

To klæbygger møttes på Trondheim Pride i 2018. Linda Hofstad Helleland til høyre og Kristin Kulseth til venstre.

Positive opplevelser av å stå frem

Kristin Kulseth har også stått frem som homofil i forholdsvis ung alder. Det gikk ikke lang tid fra hun innså det selv, til hun fortalte det til sine nærmeste. Men hun tror samtidig at hun trolig ville innsett det tidligere hvis hun vokste opp i et miljø med enda større aksept.

– Hva er din egen opplevelse av å stå frem som skeiv? Er det noe som kunne gjort det enklere for deg da du gjorde det?

– Min opplevelse har i stor grad vært positiv, og jeg fortalte det til mine nærmeste ganske raskt etter jeg innså det for meg selv. Jeg tror nok kanskje jeg hadde innsett det tidligere dersom det var mer normalisert når jeg vokste opp. Fordi det ikke ble snakket om verken på skolen eller på fritiden, så var det nærmest som at det ikke eksisterte, medgir hun.

Hun opplever dog at det er en mer utbredt aksept for det nå, og at man er mer synlige i det offentlige:

– Generelt vil jeg si at skeive i dag er mye mer synlige, både i storsamfunnet, i lokalmiljøene og i mediebildet, som kanskje gjør det enklere for folk å både innse det selv og å være åpne om det. Likevel er det fremdeles mange som opplever det som svært vanskelig å være åpne om sin legning eller sitt kjønn, særlig utenfor storbyene og personer som har dobbel minoritetsbakgrunn – at de både er LHBTIQ+ og har en annen etnisitet/religion etc. «Homo» er fremdeles et av det mest brukt skjellsordene i Norge. 16 prosent av befolkningen mener Pride ikke er viktig. 12 prosent av menn er negative til at to menn holder hender i Norge i 2022. Det betyr at man fortsatt kan bli møtt med mange dårlige holdninger, og potensielt handlinger, som skeiv i Norge i dag, tillegger hun.

Engasjert i FRI

29-åringen ble tidlig aktiv i Høyre og har vært blant bygdas mest synlige unge politikere i flere år. Hun ble i 2017 aktivt engasjert i FRI – Foreningen for Kjønns- og Seksualitetsmangfold. For FRI Trøndelag var hun leder mellom 2018 og 2020. Hun mener at skeive organisasjoner er viktig av flere grunner.

– I 2017 ble jeg engasjert som frivilligansvarlig under Trondheim Pride. Jeg var deretter leder av FRI Trøndelag fra 2018-2020. Disse årene brukte jeg mye av min fritid på å legge til rette for at flere Pride-festivaler kunne arrangeres rundt om i Trøndelag, bygget organisasjonen opp sammen med styret, og jobbet politisk opp mot kommune og fylkeskommune for å bedre tilbudene og holdningene til skeive i fylket vårt. Det er noe av det viktigste jeg har gjort, sier Kulseth.

– Hvor viktig mener du det er med skeive organisasjoner i samfunnet?

– Det er veldig viktig, av særlig to grunner: 1) Det skaper et felleskap og en trygg havn for personer som identifiserer seg som LHBTIQ+. 2) Et samfunn med plass til alle kommer ikke bare av seg selv. Noen må gå foran og kreve det – ofte minoritetene selv. Samtidig som vi har organisasjoner som jobber for skeives rettigheter er det også viktig å huske at det er noen modige individer som har gått foran og kjempet fram de rettighetene vi har i dag. Det skulle vi markere under Pride-paraden på lørdag, 50 år etter homofili ble avkriminalisert. Det ble ikke den markeringen vi skulle ha, konstaterer hun.

29-åringen flagger regnbuefargene høyt.

Tverrpolitisk enighet?

Det er altså ifølge Kulseth ikke en ett hundre prosent etablert konsensus blant de politiske partiene på områdene som omhandler skeives rettigheter. Selv har hun sin politiske tilhørighet i Høyre, og er i dag involvert i Høyres skeive nettverk. Mange har kanskje assosiert og korrelert et arbeid for homofiles rettigheter med venstrepolitikk, men Åpne Høyre har vært en utviklingsarena og et talerør for skeiv, blå politikk i rundt 20 år. Organisasjonens hjertesaker – ifølge partiets egne hjemmeside – er: retten til å være annerledes; vi jobber mot diskriminering og vold; skeiv blå lokalpolitikk; og LHBTIQ-saker på europeisk nivå.

– Du er også involvert i Høyres skeive nettverk. Hva gjør dere?

– Åpne Høyre er et utvalg nedsatt av Høyres sentralstyre, og vi er Høyres talerør for skeiv politikk. Vi arbeider politisk for å bedre og sikre skeives rettigheter og for et mer mangfoldig og tolerant samfunn, både i Norge og internasjonalt, sier Kristin Kulseth til KlæbuPosten bare et par dager etter terroraksjonen i Oslo.

– Opplever du en tverrpolitisk enighet om homofiles rettigheter og anseelse generelt? Har vi en vei å gå politisk sett, tenker du?

– Jeg opplever at partiene har ulik politikk og kunnskapsnivå på flere områder som omhandler skeives rettigheter, men også at man stort sett er enige i noen saker, slik som retten til adopsjon, til å gifte seg og forbund mot konverteringsterapi. Menneskeverdet opplever jeg også at det fleste setter høyt, og at det inkluderer skeive og andre minoriteter. Likevel er det ikke slik at skeiv politikk løftes så ofte fram – mange vet ikke hva de ulike partiene mener om dette. Noen mener også veldig lite. Samtidig ser jeg at det i den offentlige debatten den siste tiden har kommet fram at flere, både politikere og partier, har både holdninger og politikk som er skadelig for skeive. Ofte kan det handle om at man rett og slett trenger litt kunnskap om hvordan det er å leve livet utenfor den heteronormative bobla. Da er det fint at det finnes både skeive personer og organisasjoner som er klare til å tegne det bildet. Vi har kommet langt politisk i Norge, med både her og på holdningssiden har vi en vei å gå, forteller Kulseth.