På toppen av tunellen ligger en sumprik barskog, noe som indikerer en god del vann magasinert i skog og myr. Vann finner som kjent veien nedover sprekker og revner i fjell, og med en fjellgrunn som er av varierende kvalitet og type, ligger det i kortene at her må mye på plass for å hindre at for mye vann trekker ned i tunellen og dermed tørker ut barskogen på toppen.
Modellbasert prosjekt
Aleksander Kamperud, byggleder for prosjektet ny fylkesvei 704 mellom Tanem og Tulluan, sier fjellet på denne siden av Vassfjellet er oppsprukket og noe flisete, men dette var de klar over før de begynte anleggsarbeidene og så langt har fjellet oppført seg som forventet:
- Prosjektet bygges i 3D-modell før det lyses ut på anbud. Det er veldig få tegninger i bruk, så her benytter vi oss av ny teknologi for å få dimensjonert og vurdert hva som må gjøres og hvordan.
Det er veldig strenge krav til innlekkasje av vann ved tunellbygging før betonginjeksjon kreves. Kamperud forklarer hvordan det da borres 24 meter lange hull på skrå inn i fjellet før sprenging av neste salve. I hullene pumpes det inn sement, tynn masse først. Det er nødvendig for å tette de minste sprekkene. Dette gjentas tre ganger med suksessivt tykkere masse. Mellom hver innpumping vurderer de stopp og herding før ny runde.
Større svakhetssoner defineres
Jevnlig borres det 30 meter lange hull for å sjekke kvaliteten på fjellet, fjellets formasjoner og tetthet, om det er oppsprukket og laust eller fast og fint. Utenom slike soner er det mengden vann som påvirker.
- Alt dette gjør at det er mye forarbeid før salvene kan detoneres. Selve sprengladningen legges i normalt 5 meter dype hull. Ved starten av tunellen og på vei ut, der borres det 3 metere hull for mer forsiktig sprenging.
Det kreves normalt mellom 130 og 180 hull ved hver tunnelsalve, forklarer Kamperud, og fortsetter: - Etter hver sprengning må løpet tømmes for stein, det må finrenskes for løst fjell i tunnelløpet, så må man sikre fjellet før man kan forberede neste runde. Hver uke sprenges mellom 40 og 55 meter.
På vei ut i nordenden brukes en litt annen teknikk.
- Her sprenger vi oss gjennom med et lite hull i midten, og legger ladningen slik at kraften går nedover og ikke utover, en skånsom teknikk, forklarer Kamperud.
Tungtrafikken forsvinner
Sprenging foregår mellom 07 og 23 hver dag bortsett fra søndager, men tunellen er døgnbemannet med arbeidere som gjør unna alt etterarbeid etter en sprenging og forberedelser til neste dags sprenging.
- Vi følger også med på hvordan sprengingen påvirker områdene rundt tunellen. Til det har vi måleinstrumenter som settes på noen utvalgte grunnmurer for å holde øye med rystelsene. Vi har et tallfestet krav på hva som er tillatt, og så passer vi på å ikke overstige 80% av dette. Merker vi at det kommer over 80%, justerer vi neste runde, sier Kamperud som ikke lar seg lure av plutselig økninger i målingene.
- Vi har vært borti huseiere som har ristet i måleinstrumentet for å få stoppet sprengingen på andre prosjekt. For det første vil vi komme til å avsløre slikt, og for det andre tror vi ikke det vil skje på Tanem. Folk her har vært veldig imøtekommende og velvillige. For innbyggerne på Tanem er nok dette en tid med noen ulemper, men ny fylkesvei med tungtrafikken utenfor boligområdet, er noe vi tror alle gleder seg til. Vi ønsker å takke innbyggerne for deres tålmodighet i anleggsfasen, og vi gleder oss til å åpne veien i løpet av høsten 2024.