Skulle bli skuespiller
Hilde Kristine Engan er 19 år og bor i dag på Steinan i Trondheim. Hun er opprinnelig fra Klæbu og hadde sin oppvekst i bygdas sentrum. Til KlæbuPosten sier hun at hun har stått overfor mange karrieremuligheter, men at hun nå bestemte seg for å ta et årsstudium i engelsk. Dette valget kan gi henne nødvendig kompetanse til å bli engelsklærer i fremtiden. Men det var skuespiller hun egentlig ville bli …
– Hvordan ble det aktuelt for deg å ta et årsstudium i engelsk?
– Jeg visste at jeg måtte ta et årsstudium ettersom at jeg ikke var interessert i å begynne på noe veldig bindende som en bachelor eller master. Dette kom fra faktumet at jeg bytter mening om hva mine perfekte fremtidsplaner er annethvert år, sier Engan som mimrer en gammel spalte i KlæbuPosten der hun ikke la skjul på at det var skuespiller hun ønsket å jobbe mot å bli:
– Noen faste lesere av KlæbuPosten husker kanskje at jeg tenkte jeg skulle bli skuespiller et par år tilbake, et prakteksempel på hvor lett jeg endrer mening, sier hun smilende.
Det var på sisteåret på videregående hun endelig landet på hva som skulle bli neste steg på veien:
– I løpet av mitt siste år på videregående fant jeg ut at jeg kunne vært en lærer, men ettersom det var en ny tanke så bestemte jeg meg for å gi meg selv et år for å gruble litt på om det faktisk kan være noe for meg. Derfor valgte jeg engelsk årsstudium, siden det kan gi meg kompetanse til å være engelsklærer i tillegg til de andre fagene jeg eventuelt velger om jeg bestemmer meg for å fortsette i den retningen, forteller Engan.
Vurderte sosiologi
Samfunnsengasjementet er vanskelig å ikke legge merke til hos 19-åringen. Dette reflekteres i hvilke andre studiealternativer som var oppe til vurdering. Egne språkferdigheter gjorde dog at valget falt på et av verdens mest brukte språk.
– Hvilke andre alternativer sto du overfor?
– Annet enn engelsk vurderte jeg å ta noen andre studier som kunne gitt meg kompetanse i fag som lektor. Blant annet historie og sosiologi ble vurdert. Grunnen til at jeg endte opp med engelsk var at jeg er flink i det, så jeg antok at det kom til å være enkelt, slik at jeg kunne jobbe ved siden av. Jeg var naiv den gang, sier hun flirende.
– Hva var forventningen din da du bestemte deg for engelsk?
– At det kom til å være enkelt. Jeg forventet aldri at jeg kom til å måtte lære fonetikk. Jeg gikk nok inn i det med litt for mye arroganse og litt for mye skryt av mine språklige ferdigheter. Tror egentlig at alle rundt meg burde ha jekket meg ned noen hakk før semesteret startet. Å kunne sofistikerte ord har ingenting å si når du må identifisere onset og coda i en stavelse, forteller Engan om en litt overraskende teoretisk tyngde i faget.
Har lært overraskende mye
Som klæbyggen sier, så hadde hun gode språkferdigheter allerede før hun gjøv løs på årsstudiet, særlig i engelsk. Dette ga henne en god plattform til å bygge videre fra, men som med de fleste ting man kan fordype seg i på den akademiske scenen, er det mye man ikke kan når man først går dypt inn i materien.
– Hvordan har året stått i stil med forventningene du hadde, så langt?
– Det er akkurat like mye engelsk som jeg forventet, men det vi lærer er noe annet. Det eneste faget som var lett å forvente var prosa. Jeg kunne se for meg å lese klassikere og tolke de, og det gjør jeg jo i ett fag. Men de andre fagene er noe annet. I varianter av engelsk lærer jeg om bruk av engelsk bort fra vår oppfatning av det. Som engelsk brukt som lingua franca, eller som en creole. Dette faget har endret min forståelse av engelsk helt, må jeg innrømme, sier hun.
Hun er dog glad for at ting ikke har vært akkurat som forventet:
– Jeg er glad for at studiet ikke er som jeg forventet, ettersom jeg hadde lave forventninger med tanke på læringsutbytte. Jeg har lært mye i løpet av året, selv om jeg måtte sette stoltheten til side og innrømme for meg selv at det er mye innenfor engelsk som jeg enda ikke vet, sier Engan.
– Hva håper du å ha fått ut av året når du tar sommerferie om noen måneder?
– Helst vil jeg ha bestått eksamen. Har en del studielån som jeg vil skal være stipend, smiler hun.
«Liker at jeg er flink i engelsk»
Så hvor kommer denne fascinasjonen for språk – især engelsk – fra for Engans vedkommende? Det er ikke en godt skjult hemmelighet at den vestlige verden har blitt bombardert med engelsk innhold de siste årene, gjennom filmer, serier, musikk, bøker og populærvitenskap. Det virker nærliggende at dette har hatt innflytelse også på Hilde Kristine Engan.
– Hva er det med akkurat engelsk du liker så godt?
– Jeg liker at jeg er flink i det. Det skal sies at jeg har mer respekt for engelsk som et konsept nå enn jeg hadde i fjor. Etter dette studiet har jeg fått sett hvor mye mer det er enn bare et språk. Jeg har også blitt mindre snobbete på min egen bruk av engelsk. Det er ikke så farlig å gjøre grammatiske feil når man snakker, innser jeg nå, så lenge man gjør seg forstått. Det liker jeg. På den måten liker jeg engelsk bedre nå enn jeg gjorde før, sier klæbyggen.
– Har det vært noen uante utfordringer med språket?
– Ingen uante utfordringer med selve språket, heller innholdet rundt det og måten jeg bruker det på, påpeker hun.
Inspirert av bøker og filmer
– Har det vært en spesiell interesse for film og bøker som har vekket din fascinasjon for engelsk?
– Jeg elsker film og bøker, men jeg mener at spesielt bøker har gjort meg glad i språk. Jeg har aldri vært en særlig fan av poesi, men det er noe veldig fint i hvordan man kan gjøre seg forstått med de rette ordene. Jeg setter pris på måten språk kan brukes for å formidle følelser og konsepter, for å si det enkelt. Å sette ord på tanker er en undervurdert ferdighet, noe jeg kjenner jeg sliter med selv. Kanskje dette året gjør meg flinkere på det, sier Engan.
Det er særlig én bokserie som har hatt monumental betydning for henne:
– Mine favorittbøker er The Raven Cycle. En bokserie jeg har elsket i flere år, og alle rundt meg vet at jeg elsker den. Fint å få fortalt det til alle i Klæbu her også, så jeg slipper å gå rundt og annonsere det dør for dør. Fantastiske bøker uten like, mitt livs kjærlighet, understreker 19-åringen.
Ulike språk
Norsk er angivelig ikke det vanskeligste språket å lære seg for engelsksnakkende, og vice versa. Det kan jo indikere at det er noen underliggende likheter i språket som gjør oss lett mottakelige for hverandres morsmål. Hilde Kristine sier dog at norsk og engelsk er vidt forskjellige fra hverandre.
– Hvordan vil du si at norsk er i forhold til engelsk? Likheter/ulikheter?
– Norsk har ord og ordtak som engelsk ikke har og vice versa. Språk representerer jo i stor del historien til folket det tilhører. Norsk er ikke utbredt på samme måte som engelsk, men det kan jo ingen forvente med vår historie i forhold til engelsk historie. De to språkene er vidt forskjellige akkurat som historien til folkene, sier hun.
– Har du en like stor interesse for språk generelt, eller er det bare engelsk du har denne iboende fascinasjonen for?
– Elsker språk generelt, men ferdighetene er lunkne. Min spansklærer Cirilo ville fortalt deg at jeg ikke har noe særlig språkøre, og han ville hatt rett. Jeg må ha med meg en menneskelig oversetter når jeg drar til Sverige. Men jeg håper på å lære meg flere språk før jeg dør, det er så mange ord som ikke finnes i språkene jeg snakker, og så mange bøker, filmer, og sanger som ikke er det samme når de blir oversatt til noe jeg forstår. Det er også veldig mange folk jeg ikke kan snakke med når jeg bare kan to og et halvt språk, påpeker klæbyggen.
«Ufattelig viktig» med gode språkferdigheter
Verden blir mer og mer globalisert for hver dag, og ironisk nok har vi aldri vært mer avhengige av hverandre, selv i en tid med innbilt frihet. Handel og en minkende grad av selvforsynthet og økt sentralisering, gjør oss paradoksalt nok mindre autonome til tross for at vi aldri har hatt større «muligheter» i form av utdanning, reise og hva vi vil identifisere oss med. Til syvende og sist snakker de fleste av oss de samme språkene og spiser den samme maten, og det er kanskje ikke så mye som tyder på at denne trenden vil snu med det første. Derfor er det innlysende at gode språkferdigheter blir viktig fremover. Det er en oppfatning Hilde Kristine Engan deler.
– Hvor viktig tror du gode språkferdigheter blir i en enda mer globalisert verden?
– Ufattelig viktig. Men jeg tror folk må revurdere hva de anser som gode språkferdigheter. I en globalisert verden der det viktigste er å gjøre seg forstått må vi som har lært oss standard engelsk og engelsk grammatikk fra vi var små, innse at vi ikke er bedre enn de som snakker en annen variant av engelsk. Når vi bruker engelsk som lingua franca finnes ikke grammatiske feil, så lenge vi forstår hverandre, forteller hun.
Fremtidsplaner
Hva venter rundt neste sving for klæbyggen? Til sommeren har hun fullført årsstudiet i engelsk og står da foran mange uåpnede dører.
– Hva tenker du å gjøre videre i livet?
– Ja si det. Det eneste jeg vet nå er at: jeg liker med å bo romkameraten min, jeg kan ikke alt om engelsk, og jeg kan fortsatt bli lærer en dag. Kanskje jeg tar friåret som jeg ikke tok i år grunnet korona, kanskje jeg fortsetter å jobbe, kanskje jeg tar opp realfag og søker med inn på legestudiet for å virkelig overraske familien. Du tenker kanskje at jeg bare burde begynne med master i lektor med en gang, men problemet er at jeg vil ikke det ennå – så da gjør jeg ikke det. Jeg er veldig åpen for å la voksenlivet stå på vent; kan ikke si at jeg har noe hastverk, sier hun glisende.
– Har du eventuelt planer om å flytte utenlands en gang i fremtiden med tanke på at du nå har ekspandert språkferdighetene?
– Ja, der sier du noe. Det hadde vært gøy. Men jeg hadde savnet min mor, far og bestemor. Så vi får se, om jeg ser en mulighet verdt å ta, akkurat nå har jeg få planer forbi sommeren, forteller Hilde Kristine Engan til KlæbuPosten.