- Vi skal drive det gamle deponiet på Furuhaugen som vi har gjort, det er mye plass der enda, sier Dag Søbstad, daglig leder i Søbstad AS, som utøver sitt yrke i et segment der det planlegges langsiktig, og der utvidelsen av Furuhaugen var en del av det som skal skje noen år frem i tid. Mest betenkt er han over politikerne, og om de i det hele tatt rekker å lese alle dokumenter.
Kan dessverre ikke ta imot
Mandag 31. oktober var siste dag deponiet var åpent for eksterne. Søbstad nevner at han har vært nødt til å takke nei til deponimasser fra Ocean Space senter.
- Dette setter selvfølgelig de andre i en vanskelig situasjon, det er mangel på deponi, men vi må sikre egen aktivitet og sørge for at vi har nok plass til egne masser. Vi har 200 mann i systemet som skal ha en jobb å gå til, forklarer han. Søbstad AS er involvert i blant annet næringsparken på Tulluan og nye fylkesveg 704.
Kampen om Furuhaugen
Redusert i løpet av planprosessen
Regional utredning av deponeringsområder for rene masser, peker ut flere områder i Klæbu som svært velegnet, deriblant Furuhaugen deponi. Riktignok er konfliktnivået med naboer i forhold til støv og støy langs fylkesveg 704 på Tanem ikke godt nok nå, men det retter seg når den nye traseen står ferdig i 2024 og leder tungtrafikken i tunell vest for Tanem. Når planbeskrivelsen fra Selberg arkitekter i tillegg tar hensyn til Litjelva og Fuglmyra ved å innskrenke deponiets størrelse, er det uklart hva politikerne vektlegger, syns Søbstad.
Anmerkninger rettet opp
Utvidelsen av deponiet ble nedstemt i bystyret delvis på grunn av hensynet til ørretbestanden i Litjelva og frykt for uttørring av Fuglmyra. Dette er imøtegått i planforslaget fra Selberg Arkitekter, Søbstads plankonsulent i forkant, med reduksjon i deponiets størrelse, noe bystyret valgte å se bort fra.
- I tillegg var alle anmerkninger på det eksisterende deponiet rettet opp da komiteen (Areal- og samferdselskomiteen, journ. anm.) var på befaring, forklarer Søbstad som ikke helt ser sammenhengen mellom nåværende deponi og søknaden om utvidelse.
- Det nye området har enda strengere reguleringer for drift og for hva som er tillatt, utdyper han.
Befaring nytt deponi
I bystyrevedtaket er avslaget også begrunnet i avvik i grunnvannsprøver når det gjelder innhold av nikkel og kadmium. Søbstad viser til en rapport fra Rambøll:
- Jeg syns det var skuffende at befaringen i så stor grad fokuserte på eksisterende deponi når befaringen gjaldt et nytt området for deponi. Rambøll har i sin rapport vist til at verdiene på nikkel og kadmium ikke er entydige over tid og kan ha årsak i når på året prøvene er tatt. Rambøll anbefaler flere prøvetakinger. Da syns jeg det er rart at politikerne overprøver faglige konklusjoner, og det skuffer meg. I tillegg har utgliding skjedd ved store nedbørsmengder, og dette brukes mot utvidelsen, selv om dette er ryddet opp i.
Søknad stoppet opp
Det har også vært snakk om manglende godkjenning av massedeponiet. Til det sier Søbstad:
- Vi har alt på stell fra Klæbu kommune. I 2020 sendte vi inn ny søknad til fylket, det er de som er forurensningsmyndighet og som gir tillatelser til deponering av rene masser. Fylket ønsket å se eksisterende deponi i sammenheng med utvidelsen, og ventet på saksgangen i Trondheim kommune, noe som ble sterkt forsinket. Denne søknaden er derfor ikke satt i verk før nå fra fylkes side.
Søbstad mener at mye av dette kunne vært unngått:
- Jeg savner en dialog med naboene. I stedet for å ta en telefon til meg, setter de gang en sak. Jeg tror mye kunne vært gjort annerledes hadde de kontaktet meg direkte.