Miljøgifter skremmer
Gjeldende reguleringsplan for nordlige deler av området ble vedtatt 22.10 2015 i daværende Klæbu kommune. Nå søker tiltakshaver Søbstad om tillatelse til å ta i bruk del 2 til 4. Det innebærer en stor utvidelse av deponiet. Naboer er urolig for utviklingen, ikke minst i forhold til påvirkning av naturen. Observasjoner av avrenninger og utrasinger gjør naboene engstelige. I særdeleshet gir høye verdier av nikkel og kadmium bidrag til bekymring for forurensing i grunnvannet som kan påvirke Fuglmyra og Litjelva.
Avviser reguleringsplanen
Areal- og samferdselskomiteen vedtok et forslag fra Høyre som oversendes Bystyret til behandling torsdag i neste uke. Forslaget ble vedtatt med 8 stemmer (2 Ap, 2 H, SV, MDG, Sp, V) mot 1 (Frp). Den betydelige avrenningen fra dagens deponi til tilliggende naturområder er fremhevet sammen med grunnvannsprøvene som viser avvik fra naturtilstander når det gjelder nikkel og kadmium.
Hoper seg opp i næringskjedene
Nikkel og kadmium er miljøgifter som brytes langsomt ned, og som kan påvirke natur og dyreliv. Ikke bare beitende dyr, men også ørretyngel i Litjelva. Elva med sidebekker er gyte- og oppvekstområde for vandrende nidelv-ørret. Miljøgiftenes utbredelse skjer i stor grad via grunnvannet, og også med beboere i området som har brønnvann, er det flere tankekors i forhold til en utvidelse av deponiet. Planforslaget både grenser til og har nedslagsfelt i Litjelva, og påpeker at dette på sikt kan utgjør en risiko for redusert produksjonsevne for den allerede truede innlandsørreten i Nidelva.
Kan skade naturverdier
Forslaget fra Høyre påpeker også at det ikke er dokumentert at deponiet drives i tråd med lover og reguleringer, og at kommunen har påpekt brudd på plan- og bygningsloven. Dette skaper bekymring for at en ytterligere utvidelse kan skade naturverdier i området. Det påpekes at deponiområdet kommer nær naboer og landbruksdrift, og vil påvirke med støv, støy og mulige endringer knyttet til påvirkning av myrområder i området.
Talsperson for klæbyggen
- Jeg har full forståelse for at det trengs deponi, men vi må bygge etter de lover og forskrifter som er, og vi må lage deponiene på en sånn måte at forebygger forurensning i berggrunn, grunnvann og vassdrag, sier Astrid Grendstad. Som politiker har hun engasjert seg for å gi naturen en stemme og styrke friluftslivet i området. Dessuten ønsker hun å være en ressurs for naboene i området.
Ikke utnyttet grusressurs
Grendstad utdyper: - Vi må legge deponiene der vi har gjort noe fra før. Vi må ikke ta urørt natur, men bruke tidligere næringsareal. Dette var opprinnelig et jomfruelig område som bør tilbakeføres til LNF (journ. anm. Landbruks-, natur- og friluftsområder), og det er faktisk en grusressurs der som vi ikke kan dekke til med et deponi.
Ut fra vedtaket som ble gjort i 2015 i Klæbu kommune, går det frem at området er merket som område for råstoffutvinning i kommunens arealplan. Reguleringen til deponi innebar i første omgang masseuttak i området, med etterfølgende massedeponering for å tilbakeføre området til opprinnelig landskap.
Bystyret sier nei til utvidelse av massedeponiet
Bystyret er bekymret for at en utvidelse kan skade naturverdier i området, og at avrenningen fra Furuhaugen deponi står frem som en reell risiko natur og miljø, ikke minst for nidelvørreten.
Sentralt i saken står en betydelig avrenning fra massedeponiet til tilliggende naturområder. Grunnvannsprøver viser forhøyede verdier av nikkel og kadmium. I tillegg trekkes det frem at det er manglende dokumentasjon på om deponiet drives i tråd med lover og regler.
Bystyret er også bekymret for nærheten til Vukubekken/Litjelva, og at en forurensing kan utgjøre en risiko for opprettholdelse og bærekraftig bestand av nidelvørreten. Den avsatte buffersonen er ikke tilstrekkelig til at bystyret er trygg på at forurensing ikke kan skje.
Bystyret tro derfor at planforslaget der massedeponiet utvides, kan ha en negativ virkning på både natur og miljø, og trekke også frem hvordan det planlagte deponiet vil komme tett på naboer og landbruksdrift, og at dette betyr påvirkning av støv, støy og potensielle endringer knyttet til påvirkninger av myrområder.