Et godt lokalt sentrum bidrar til en følelse av identitet og tilhørighet for Klæbus befolkning. Gode lokale sentrum trekker naturlig til seg lokalbefolkningen. Fredag 6. januar er høringsfristen for kommunens arealdelplan (KPA), en plan der Klæbus sentrumskjerne er definert på et mindre areal enn hva Klæbu kommune i sin tid gjorde. Men hvordan klæbyggen ser på dette gjenstår å se gjennom høringsinnspillene.
Sentrum er viktig for trivsel og tilgjengelighet
Klæbuposten møtte kommunedirektør Morten Wolden og Merete Wist fra Byplankontoret for å høre nærmere om hvilke tanker som ligger til grunn for definisjonen av sentrumskjernen, og traff to som var meget åpne for innspill fra klæbyggen.
- Arealdelplanen legger føringer for hva som defineres som en sentrumskjerne, noe som igjen definerer hvordan det området skal satses på, forklarer Wist som ønsker at innbyggerne i Klæbu skal komme med innspill slik at resultatet blir best mulig for folk som bor i Klæbu.
Lokale sentra er tyngdepunkter i bystrukturen
Klæbu er et viktig bygdesentrum i bystrukturen og er med på å påvirke hvor folk vil bo og hvor folk vil reise. Et godt sentrum kan for eksempel minske handelslekkasjen og trafikken til Tiller. I den nye arealdelplanen har lokale sentrum fått en bredere definisjon enn et rent handelssentrum og dekker flere behov enn handel, for eksempel bidrar med en rekke offentlige funksjoner som bibliotek, kulturarenaer og torg til å fungere som viktige møteplasser i bydelen. Når sentrumskjernen er definert, vil det legge føringer for hva som ønskes i den sonen. Den endelige arealplanen legges frem for politikerne i juni, men høringsfristen er på fredag.
Bymiljø der mennesker møtes
En sentrumskjerne i Klæbu betyr at dette er et areal der det skal satses på en bestemt type bebyggelse der det er aktivitet i første etasje. Målet er å gjøre området til en attraktiv sentrumskjerne. Tidligere har lokale sentra vært planlagt rundt og bygd opp rundt en bilbasert handelssituasjon uten fokus på miljø og møteplasser. Gode miljø er avhengig av møteplasser og levende førsteetasjer.
- I slike kjerneområder ønsker vi høy grad av utadrettede funksjoner i 1. etasje i byggene. Det bør ikke være lukkede funksjoner som boliger og kontorer der. Det bør være komplett og samlende slik at du oppsøker flere steder når du først er det, forklarer Wist.
Rådhuset trenger aktivitet
Det gamle rådhuset i Klæbu er ikke definert innenfor sentrumskjernen, og bygget står fremdeles med manglende aktivitet i første etasje og med alle kontorer ledige i andre etasje. Kommunedirektør Morten Wolden er oppmerksom på at utnyttelsesgraden i det gamle rådhuset er lav.
- Rådhuset bør ha mest mulig sentrumsfunksjoner. Det bør bygges videre på det, og samtidig vurdere det som en arena for møteplasser, sier han og ser ikke bort fra at det kan brukes av Trondheim kommune til kontorlokaler.
Det er nå det bør gjøres
Når sentrumskjernen er avklart, starter arbeidet med utvikling av sentrum. Nærmiljørådet i Klæbu bydel (NiK) er allerede i gang med sonderinger. Både Wist og Wolden har innspill.
- Det bør arbeides med en strategi for utvikling av sentrum. Og det er kanskje nå man skal gjøre det, sier Wist og før følge av Wolden: - Jeg kan fasilitere en møteplass. NiK kan arrangere et møte der kommuneadministrasjonen kan delta. Og vi er heller ikke fremmed for å invitere eksterne aktører som kan bidra til økt engasjement blant innbyggerne i Klæbu.
Hva er mulighetsrommet?
Dersom sentrumsutvikling skal være realistisk, at det skal inneholde hva som er mulig å få til, er det viktig å få grunneierne med på laget.
- Det må også undersøkes om kommunen selv har planer, og om det er andre planer som utløser endring. Dessuten er det viktig å tenke kvalitet, avslutter hun og understreker at det er viktig at alle trekker i samme retning, anbefaler Wist.
Så hva vil folk i Klæbu? Noen ønsker å flytte biblioteket til rådhuset, det finnes en Facebook-gruppe for det, andre ønsker seg kafé som er åpen på formiddagen. Hvilke muligheter finnes for å lage et levende sentrum?
Klæbuposten har gått runden langs Tine Bugges vei og Vikingvegen. Bildeserien under viser glimt fra åpne plasser og førsteetasjer innenfor den foreslåtte sentrumskjernen. Ikke alle bygg har utadrettede funksjoner i første etasje, men det finnes mange åpne arealer for møteplasser.
Tror skillet mellom Klæbu og Trondheim vil viskes ut
Skjønner frustrasjonen i Klæbu: Nå gjør Wolden noe med det
Klæbu sentrum: – Kanskje vi rett og slett skal tenkte helt nytt?