Yrkesportrettet: Alexander Kobberød

Fin og landlig oppvekst

Kobberød kom til Klæbu ganske tidlig på barneskolen, og bodde her til han etter hvert bestemte seg for å studere. Vi kaller ham for ordens skyld klæbygg, da 28-åringen fant seg godt til rette på sitt nye hjemsted og stiftet mange vennskap i løpet av oppveksten. Han sier at han i løpet av ungdomsskolen fikk opp øynene for tall. Dette virket som en katalysator for ham, og ble etter hvert avgjørende for hva han valgte å studere. Alexander skulle bli revisor.

– Hvordan var oppveksten i Klæbu

– Oppveksten var egentlig både veldig fin og landlig. Jeg kom jo tilflyttende til Klæbu, til det som var et litt mindre miljø på enkelte måter, men møtte en sosial gjeng, fikk mange venner og generelt gode minner herfra, sier den svært blide 28-åringen.

– Hva ønsket du å bli som liten?

– Som liten så tror jeg som en del andre at man ville bli litt ulike ting ut fra hvilke stadium man var på i livet. Etter litt skolegang, og særlig ved ungdomsskolen, så fant jeg interessen for tall og regnskap, og syntes dette virket veldig spennende, sier han.

– Var det noen tidlige tegn som indikerte at du kom til å gå inn i økonomibransjen?

– At det var noen med denne bakgrunnen i familien spilte nok litt inn på dette, men også en lærer på ungdomsskolen som var en pådriver i å vurdere rollen som økonomisjef ved ungdomsbedriften vi hadde på skolen. Jeg gikk jo for den rollen som viste seg å være både utfordrende, givende og ikke minst lærerik, og som nok bidro på veien i den retningen, forklarer 1994-modellen.

Fikk bekreftelse på at han likte det

28-åringen bor i dag på Ranheim og jobber som swing-instruktør i byen i tillegg til revisorjobben; han holder blant annet foredrag og underviser i dansformen, og er av og til utenbys (endog utenlands) for å undervise i swing. Akkurat det er noe han har tatt med seg fra Klæbu, forteller han. Når det kommer til beslutningen om å bli revisor, var det avgjørende at han for hvert skoleår som gikk fikk bekreftelser på at det var et fag han likte å fordype seg i.

– Hva var det som tiltalte deg med denne utdanningsretningen da du skulle finne ut hva du ville gjøre i livet?

– Det bygget jo bare på seg. Etter ungdomsskolen så var det jo om å få tatt mest mulig økonomiske fag ved videregående, som igjen understøttet at dette var noe jeg likte. Dette brakte meg videre inn på høyere utdanning innenfor området, sier han.

– Hvilke andre alternativer var oppe til vurdering?

– Jeg vurderte en liten periode noe innenfor bygg og ingeniør, ettersom en annen del av familien drev firma innenfor dette, men ellers så var det ikke så mange alternativer som var oppe til vurdering, egentlig.

– Hvorfor landet du på akkurat økonomi?

– Det var nok her tyngden av hovedinteressen lå og som bare ble forsterket av de ulike fagområdene man tilegnet seg oppigjennom studiegangen. Det ga rett og slett mersmak å lære mer innenfor dette emnet, sier han smilende.

Bred bakgrunn

I Trondheim kan man blant annet velge mellom å utdanne seg innenfor økonomi på to store og anerkjente universiteter: BI og NTNU. De fleste velger et av disse, men det er nok ikke like mange som er innom begge to. Det er akkurat det Alexander Kobberød har vært: i løpet av studietiden hans tilbrakte han to år på BI, dog i Oslo, og tre år på NTNU her i Trondheim. Han forklarer oss forskjellen mellom skolene:

– Nå var det jo i to forskjellige byer i tillegg, men utover at den ene skolen koster en del mer penger enn den andre, så er jo det faglige på plass hos begge skolene. Forskjellen er litt vanskelig å sette fingeren på, da det er flere faktorer som spiller inn. Innenfor den retningen jeg tok så bar det preg av mange håpefulle, der enkelte ikke helt visste hva man helt gikk til i starten på en bachelor, mens på master så hadde man mer konkret valgt en slik retning, som igjen reflekterte de av oss som studerte der. I tillegg så bar masterlinja i Oslo her preg av at halve klassen kommer fra firmaer og yrkeslivet, og som studerte i tillegg til jobb og som i større grad var etablerte. Det å skape nye vennskap og gode relasjoner med flere var nok litt mer utfordrende på en masterlinje i Oslo i mine øyne, forteller Kobberød.

– Hva har erfaringen av å gå på både BI og NTNU gitt deg?

– Mye faglig, først og fremst - der er det jo ingen tvil. Så er jeg også veldig glad for å ha prøvd å bo utenfor Trondheim også, når jeg hadde mulighet til dette, oppleve nye steder og bli kjent med veldig mange interessante og dyktige studiekamerater, sier han.

– Hva står igjen som de beste minnene fra utdanningen?

– Oi, den var litt vanskelig. Men det må jo være de morsomme øyeblikkene og hendelsene med studievenner gjennom årene, i tillegg til å rett og slett få huket av utdanning på “bucket-lista”.

Det blir lange kontordager på klæbyggen som har master i revisjon. Å være revisor er langt mer varierende enn man tror, fastslår 28-åringen

Ut i arbeidslivet

Under studietiden var det skatt og merverdiavgift som Kobberød fant mest interessant, men også regnskapsregler som ligger til grunn for et regnskap. Hva gjør en revisor? Hvordan bidrar en revisor i samfunnet og hvordan kan man være med på å kontrollere og bistå kundene sine? Dette var temaer og spørsmål som klæbyggen opplevde som langt mer fascinerende enn det å gå i detalj på de rene finansfagene.

– Hvilke alternativer hadde du da du skulle ut i arbeidslivet?

– Generelt flere enn jeg trodde og hadde sett for meg, tror jeg. Det lå nok mer usikkerhet i meg, og som ny ut i arbeidslivet, på hva jeg trodde jeg kunne holde på med og bidra med inn i ulike stillinger. Nå var jo jeg i den posisjonen at jeg visste litt hvor jeg ville havne, og fikk også tilbud om arbeid ett år før jeg var ferdig med endt studie; det å tenke mange ulike retninger var i grunnen aldri noen realitet for meg, sier han om jobbtryggheten.

– Hva slags jobb ønsket du deg?

– Nå hadde jeg både bachelor og master i regnskap og revisjon, så veien for meg var jo delvis lagt. Dette med tanke på alt jeg hadde lært om hva en revisor gjør og bidrar med, og fagområder man jobber med og utvikler seg innenfor. Med den bakgrunnen jeg hadde så ønsket jeg å starte som revisor i et av de store revisjonsselskapene.

Variert arbeidsdag

Nå skal undertegnede forsøke å representere hvermannsen ved å anta, uten særlig dyp innsikt, hva en revisor gjør. Mange har nok inntrykk av at det er en ganske monoton og gjentakende jobb der man går gjennom regnskap og sørger for at årsregnskapet til en gitt bedrift er korrekt. Det første Alexander Kobberød svarer på spørsmålet om hva en revisor gjør, er at det er en ganske så variert jobb med mye kundekontakt:

– Det er veldig varierende, først og fremst, med mye kundekontakt og det å bygge tillit til de man møter i jobbsammenheng, sier klæbyggen, som utkrystalliserer om hva en revisor faktisk er:

– De fleste selskap avlegger et regnskap som sier noe om hvordan den finansielle situasjonen i foretaket er, hva et selskap eier og hvordan det har finansiert dette. Mange ulike personer eller selskaper kan ha interesse for dette selskapet sitt regnskap - enten fordi man vurderer å investere i det, eller hvis man er en bank som vurderer å låne penger til det, leverandører som lurer på om de får betalt, en arbeidstaker som ønsker å vite at selskapet har økonomi til å betale lønn og er levedyktig eller skattemyndighetene som er interessert i skatteprovenyet sitt, forklarer han.

– Hva gjør du i løpet av en dag?

– Dagen starter uansett med en kopp kaffe, starter han:

– Vi har gjerne dialog med våre kunder, vi avtaler møte med de (det kan være ledelsen, økonomiavdelingen eller eier av selskapet), der vi så snakker og går gjennom hvordan foretaket har prestert og hvilke risikofaktorer som påvirker bedriften. Vi kommer ikke utenom at vi må se på noen inngående og utgående fakturaer, og kanskje deltar vi på en varetelling for å påse at varene til bedriften faktisk eksisterer, osv., sier Kobberød.

28-åringen ramser opp en lang liste med ulike arbeidsoppgaver som man har i løpet av en dag som revisor. Det er med andre ord ikke så monotont som mange (inkludert undertegnede) har hatt et inntrykk av.

Ikke en gjeng med tørrpinner

Kobberød er rask til å adressere stereotypien som mange (inkludert undertegnede…) har om de som jobber med regnskap. Det er ikke så repetitivt og ensformig, har vi nå fått etablert og fastslått.

– Hva er det folk flest ikke vet om jobben til en revisor?

– At vi ikke nødvendigvis kun er en gjeng med tørre, gamle og kjedelige menn! Utenom dette så er det nok noen som ikke helt klarer å se nytteverdien i det en revisor faktisk gjør og bidrar med, selv om det er utrolig mange som også gjør det og setter pris på den tilliten vi er med å gi i samfunnet og i kapitalmarkedet. Noen som ikke helt vet hva en revisor gjør, smiler litt lett når jeg sier at jeg for eksempel har vært med på en varetelling, og det er jo litt morsomt, men så forstår de gjerne hvorfor når man får forklart at det er for å sikre at selskapet faktisk eier de varene som de sier at de har, smiler Alexander Kobberød.

Viktig med et godt arbeidsmiljø

Som i alle yrkesportretter er det en gjenganger at et godt arbeidsmiljø med gode kollegaer er alfa og omega for de aller, aller fleste. Kobberød er intet unntak, som definitivt verdsetter det gode arbeidsmiljøet på arbeidsplassen han er ansatt. Han legger til at det å være revisor i grunn er veldig spennende, og et yrke som av noen blir sett på som en byrde.

– Hva liker du mest og minst med jobben din?

– Det gode arbeidsmiljøet med så mange både unge og voksne kollegaer som byr på seg selv, men som også har utrolig mye god faglig kunnskap og som er villige til å dele og lære bort.[Tekstbrytingsskift]Det er jo kanskje noen få som dessverre ser på revisorvirket mer som en byrde enn noe positivt, og det er kanskje litt mer trist hvis jeg skal trekke frem noe negativt. Det å være revisor er i grunn veldig spennende, men det er klart at det er veldig mange regulatoriske krav å forholde seg til ettersom vi har den rollen vi har, understreker han.

– Blir du lei av å sitte på et kontor, eller syns du det er greit?

– For min del så synes jeg det er veldig ålreit. Vi er jo mye ute hos kunder, dog også gjerne på kontor, men snakker med ledelsen og eiere i ulike virksomheter og får innsikt i hvordan deres business fungerer.

Økonomisk rådgivning

Det finnes vel ikke en bedre anledning til å motta et direkte tips fra noen som har førstehåndserfaring med å håndtere penger, enn når vi nå gjør dette intervjuet med revisor Kobberød. Han var en ansvarlig og klok gutt også i barndommen, så hans eget forbruk er nok under en viss form for kontroll. Det skulle vel egentlig bare mangle at noen som jobber med å føre budsjett og ha orden på regnskapet, også har det selv. Hva vil han si til de som sliter økonomisk?

– Mange sliter økonomisk. Har du noen enkle tips til folk som ikke har akademisk bakgrunn i økonomi?

– Der er det jo veldig mange gode tips på ved å søke på internettet. En ting som jeg selv liker, uten å skulle støte noen, så er det jo for eksempel å se på “Luksusfellen”. Da får man både lært litt, men også sett noen fallgruver som man bør forsøke å styre unna. Oppsummert så er jo det beste tipset å ikke bruke mer enn det man har, som kan innebære at man må lage seg en oversikt over hvor mye får man inn hver måned, og hvor mye penger og på spesifikt hva som går ut. Det er da man eventuelt kan gjøre tiltak, påpeker han.

Fremtidsplanene

– Hva ser du for deg at du har lyst å gjøre om noen år? Er det aktuelt å være i samme firma og i samme yrke/bransje i årene som kommer?

– Vanskelig å si. Det beste med jobben er at du får jobbe og samarbeide med så utrolig mange spennende kunder: alt fra større børs-konsern til mindre gründer-bedrifter. Her snakker man med både toppledere i samfunnet, eiere, økonomifunksjonen osv. Jeg opplever det som veldig givende og veldig lærerikt. Det er så store fagområder innenfor denne bransjen, at man aldri, uansett hvor lenge man holder på, blir ferdig utlært, forteller Kobberød.

– Kan du tenke deg å returnere til Klæbu på noe tidspunkt i livet?

– Både og. For min del så blir det dessverre for lang reisevei og for mye tid som kastes bort på å stå i kø, til å bo i Klæbu, ut i fra hvor arbeidsplassen min ligger i sentrum. Er det noe jeg anser som et samfunnsøkonomisk tap, så er det den tiden folk bruker i kø fremfor noe samfunnsnyttig og verdiskapende. Familien bor jo fortsatt i Klæbu, så jeg returnerer jo “hjem” innimellom, sier Alexander Kobberød avslutningsvis i ukas utgave av “yrkesportrettet” til KlæbuPosten.