Fra Selbu var det umulig å konkurrere med de landsdeler som var mer heldigstilt hva beliggenhet og kommunikasjon angikk. Transportforholdene mellom Selbu og Trondheim var ikke tilfredsstillende, og hemmet utviklingen i bygda, skrev Selbu jernbanekomite. Dette savnet kjente også Klæbu på, og herredsstyret satte ned en jernbanekomite i Klæbu. Det første møtet ble avholdt 18. mars 1918.

Selbu søkte endelig til Klæbu

Sammen søkte Selbu og Klæbu om en bevilgning fra Søndre Trondhjems amt på 1500 kroner til undersøkelse av en jernbanelinje på strekningen Trondheim-Klæbu-Selbu. En gnisning Selbu og Klæbu imellom er å spore. Det kommer frem av forhandlingsboken at Klæbu tidligere hadde arbeidet for en jernbanelinje, men Selbus opptreden var en av grunnene til at det ikke ble noe. Selbu hadde tidligere fremmet et alternativ via Hommelvik eller Hell.

Fra Stortingets talestol

Sidelinjer til hovedlinjenettet diskuteres også i Stortinget. I 1919 tar Johan Nygaardsvold (senere statsminister) til ordet for utbygging i området, og nevner spesifikt linje til Selbu som har vært diskutert i mer enn 60 år, og Klæbu er inkludert i linjebeskrivelsen.

Trondheim - Tydal?

Utover høsten 1919 er også Tydal jernbanekomite nevnt i planleggingen. Arbeidet for å få planlagt en jernbanelinje fortsetter i 1920. Etter 1920 mangler det møtereferater fra komiteen, men det antas at arbeidet dabbet av når synlig resultat år etter år manglet. Nygaardsvold glemte ikke denne «banestumpen». I 1926 i en debatt på Stortinget, tok han for 11. gang opp det lille beløpet som manglet for å påbegynne undersøkelsen av Selbulinjen. Motargumentet for å ikke fremskynde undersøkelsen av jernbanelinjen, var at det var opprettet en statsdrevet bilrute i Selbu.

Fullstendig tekst finnes i Klæbu historielag Årsskrift 1996