– Dette er den største avtalen som er inngått på digitale vannmålere i Norge, sier Odd-Eirik Grøttheim, som er konserndirektør Telekom i NTE. Det skal installeres 60.000 smarte vannmålere i Trondheim de neste fem årene.

Mer effektivt

I dag må innbyggerne i Trondheim lese av vannforbruket manuelt og deretter sende det inn til Trondheim kommune; hvor en saksbehandler legger inn forbruket. Rundt 90 prosent av fakturaene er basert på det faktiske forbruket, men 10 prosent rapporterer aldri inn forbruket sitt og får en faktura basert på et stipulert forbruk. Med de digitale vannmålerne, derimot, blir det reelle vannforbruket rapportert inn automatisk til kommunen. De interne prosessene blir digitalisert og automatisert, og det er en stor fordel sammenlignet med dagens interne prosesser.

Grøttheim mener det kun er fordeler med de nye vannmålerne.

– Ikke bare er det mer effektivt og dermed billigere for kommunen, men det er én ting mindre å tenke på for huseierne, sier Grøttheim i en pressemelding.

Kan påvise lekkasjer

I tillegg til å gjøre selve avlesningen enklere, kan dataene som vannmålerne samler inn også bidra til å gi en pekepinn på hvor det er lekkasjer i vannettet. Hvis vannforbruket er vesentlig lavere enn det antall liter vann som blir renset, kan det tyde på at det er en lekkasje, og hjelpe kommunen å lokalisere lekkasjen. I Norge går 30-35 prosent av drikkevannet tapt på veien til kranen på grunn av lekkasjer i rørnettet. Det utgjør en stor kostnad for kommunene, som drifter vann- og avløpssystemet.

Foto: NTE

Fra fibernett til sensornett

Fibernettverket NTE har bygd ut i Trøndelag de siste 20 årene, er fundamentet for utrullingen av de digitale vannmålerne i Trondheim.

For å hente ut opplysninger fra de digitale vannmålerne, setter NTE opp radiolinker rundt omkring i Trondheim kommune som kobles direkte på fibernettet. De krypterte signalene fra vannmåleren sendes til en server.

– Det å bygge et eget sensornettverk slik vi nå gjør i Trondheim er et naturlig neste skritt i utviklingen, sier Grøttheim. På sikt kan man også se for seg helt andre bruksområder med sensornettverket; for eksempel tjenester innen velferdsteknologi. Mange trønderske kommuner har allerede vært i kontakt med NTE for å høre om mulighetene for å få bygget ut et sensornettverk.

– Jeg er overbevist om at vi så vidt er ute av startblokkene på utbyggingen av sensornettverk og tjenester som kommer innbyggerne til gode, sier Grøttheim.