Likevel var det vanskelig å ikke kjenne på julegleden da man ble møtt av lanterner, en pyntet låve, nisseunger og museunger som pilte rundt og ønsket alle velkommen.
Det var halvfull sal, og publikum så ut til å være godt forberedt. Mange hadde tatt med seg varme tepper og alle var godt kledd. Ute var lufta blitt blå mens frostrøyken lå tungt over bygda, og på Nordalslåven var det duket for varme hjerter og julefest.
Forberedt på kulden
Leder i Klæbu musikkorps, Magne Storsve, er fornøyd med debuten etter covid.
- Vi er fornøyd med oppmøte og med publikum. Det var god stemning, tross kulden.
- Hvordan var det å stå på scenen i 18 minusgrader?
- Det gikk bra. Vi kler inn instrumentene, kler godt på oss og så har vi fått låne solstudioet som vi kan varme oss i. Ungene piler rundt, spiser grøt, og klarer seg fint, slår Storsve fast.
Martin Barra Quezada (10 år) og Elias Sivertsen (5 år) stod på scenen for første gang i år. Martin var imidlertid med i fjor også, men forestillingen ble da dessverre avlyst på grunn av covid.
- Hvordan er det å være med i «Nissene på låven?»
- Alt e artig, svarer de samstemt.
- Æ har øva så my at æ kan syng med øyan lukka, forteller Martin, og setter i gang å synge med hendene foran øynene. At sangene er øvd godt på, er det altså ingen tvil om.
Engasjert danske fikk liv i publikum
– Vi har det så artig sammen
Blant de litt eldre skuespillerne, har vi blant annet Sigrid Soknes Forbregd (14 år) Kine Steen (16 år) og Andreas Mastad (13 år). Sigrid er barnebarn av musemor, Marit Segtnan, og bor på Kattem. Allikevel har hun fått en sterk tilknytning til Klæbu, blant annet gjennom denne forestillingen. Hun kan fortelle at hun har vært med i 10 år. Gjennom disse årene har hun hatt flere roller, både som museunge, blånisse og nå nisseunge.
-Det sosiale er så bra! Vi har det så artig sammen og er oppå hverandre hele tiden, ler hun og ser mot Kine og Andreas. De er helt enig. Andreas har vært med i 4 år, og fikk i år debutere som «propellnisse», eller altså sendebud for selveste Good Old Gammel Nok. For Kine er det også første gang som «propellnisse», men hun har også deltatt i mange år.
- Det er bare god stemning, sier de, og anbefaler alle som går med en skuespiller i magen å melde seg neste år.
Klassikere på rekke og rad
Forestillingen startet på rørende vis med den kjente og kjære klassikeren «Vi tenner våre lykter». Videre fulgte en lang rekke klassikere, og det var lett å hive seg med på allsangen for publikum.
Scenen var rigget for julefest, med nisseunger som lagde julepynt, og rampete mus som benyttet hver anledning til å knabbe litt ost. Men så var det jo slik at nissefar selv var tristere enn tristest. Han kunne nemlig fortelle at folk har sluttet å tro på han.
- Dæm trække mæ i skjægget, og trur æ har kledd mæ ut!
Musungene brydde seg imidlertid lite om nissens depresjon. De ertet han og sang at på låven tisser nissen, til nissefars store fortvilelse.
Flere unger?
Ja, det hele så riktig så ille ut for nissefar. Så ille var det at han var selverklært allergisk mot jul, og hadde utviklet den noe ukjente diagnosen høytidssnue. Heldigvis dukket det opp både en blånisse, en snømann og noen tyske venner av selveste Good Old Gammel Nok (ref: The Julekalender), som alle bidro til å spre juleglede på sitt vis. Nissemor jobbet også iherdig for å oppmuntre han, og kanskje lyktes hun til den grad at det ble lagd flere unger på juleverkstedet senere på kvelden? Det ble iallfall hintet om nettopp det.
Latter og stemning ble det, og tross bitende kulde så sang publikum med og så ut til å kose seg. Etter forestillingen var ferdig var det godt å varme seg på grøt for de små, og på gløgg for de voksne. Heldigvis fant nissen tilbake til julegleden, og forhåpentligvis opplevde flere publikummere det samme på denne bitende, stemningsfulle stunden på låven.
To forestillinger søndag
På lørdag ble det solgt rundt 40 billetter på første forestilling, og 60 billetter på andre forestilling. Dette av maks 100 billetter. Søndag er det også to forestillinger, en klokka 14 og en klokka 16.