Elias Fornes er 13 år og har familie fra Nord-Trøndelag. For et års tid siden kom han til Klæbu, og har siden det funnet seg til rette på Bromstadtrøa, like ved Vassfjellet. Teaterinteressen kan spores tilbake til familien.
- Hvorfor teater?
- Nei, altså, det var på grunn av musikken. Jeg elsker å holde på med musikk - jeg synger mye og kommer fra en familie der alle egentlig holder på med sang og teater, sier tenåringen
Alene om det på skolen
Den kunstneriske siden i Elias er utvetydig. Han sier til Klæbuposten at han hører mye på trøndersk rock, som for eksempel D.D.E, Chand Torsvik og Terje Tysland - ikke lik musikkporteføljen til 13-åringer flest. Han har fått uttrykk for teaterinteressen gjennom blant annet Musikalfabrikken, og sier at han er så å si alene om å ha denne hobbyen på Klæbu ungdomsskole.
- Det er egentlig bare meg som holder på med det som jeg vet om, men jeg har venner som går der, sier han.
- Er det for lite teater og skuespill på skolen?
- Altså, det er et valgfag som heter sal og scene, men det var det kun jeg som valgte. Nå som det bare er meg som holder på med det så er det ikke så mye teater. Korte sketsjer er jeg ikke noe glad i. Enten vil jeg gjøre det helt, eller så gidder jeg ikke, sier den energiske 13-åringen.
Det er ikke flust av hankjønn som interesserer seg for teater. Dette syns Elias er kjipt, og han føler seg tidvis alene om å være teaterfantast.
- Det er noen i Klæbu som går på det, men det er få i hele Trondheim, spesielt av guttene, noe jeg syns er kjedelig. De syns det er flaut og pinlig å gå på det, hevder han.
Får utløp for energien sin
13-åringen har ADHD og er som nevnt en meget energisk type. Dette kan ha sammenheng med at han aldri føler på sceneskrekk - iallfall nesten aldri.
- Ikke i det hele tatt! Det er verre for meg å stå foran folk jeg kjenner, enn fremmede, sier han leende.
- Hva liker du med å stå scenen?
- Det er selvfølgelig at jeg får holde på det jeg elsker: sang og teater. Det jeg liker med det er at man får muligheten til å bli god i det man liker å gjøre, smiler Fornes.
- Jeg får ut mye energi, for det er noe vi med ADHD har massevis av.
Drømmer om de store scenen
Det er ingen tvil å spore i Fornes når vi spør ham om drømmer, fremtidsplaner og ambisjoner: han ønsker å bli en knakende dyktig skuespiller som regissører over hele Norge kan stole på.
- Jeg vil nå toppen! Jeg vil bli en av Trondheims beste skuespillere, der jeg får være med i svære oppsetninger, og kanskje filmer etter hvert, forteller tenåringen.
- Har du allerede hatt noen oppdrag som du er stolt av?
- Det må ha vært Rockeulven, den svenske som gikk i Olavshallen i jula. Det var fullsatt i lillesalen, og rollen min var en hønekylling. Men det var en drøm å bare få være med i forestillingen, sier han med et stort glis.
- Hva må til for at du skal bli en stor skuespiller?
- Øve, øve, øve, og synge, synge, synge! Man må leve seg inn i roller, og det krever trening, avslutter Fornes.
Vinterens to største eventyr på kulturfronten er på plass