Filmen konkurrerer med 45 andre nordiske kortfilmer i Minimalen om å være den som på søndag mottar juryens gunst ved å motta Minimal-troféet og en premiepenge på 1000 euro. En forhåndsjury har tatt ut filmene, og bare det nåløyet er vanskelig å komme gjennom.
- Ablaze er sendt til 99 festivaler rundt om i Europa, og vi har deltatt på fem, forteller Sverre Aune som er så vidt i gang med å lære seg dynamikken i festivalsegmentet der det varierer fra land til land hvilke som er anerkjent, og der en festival i et land, ikke er kjent i et annet.
En indre glød og drivkraft
Filmen Ablaze handler om en blind kvinne som bryter seg inn i sin nylig avdøde mors hjem under begravelsen hennes, for å konfrontere skyggene fra fortiden. Mens hun søker i huset, dukker minne etter minne opp, minner som fører henne mot et dramatisk resultat.
- På tysk heter filmen Gegenlicht, motlys, og den handler om det som blender. Filmen er handlingsdrevet med et taktilt kamera nært på som fokuserer på det hun tar på. Kamera er veldig nær stokken og fingrene, og vi hører lyden av det hun tar på, beskriver Aune som ønsker å skape en nær og fysisk opplevelse av det hele i sin beskrivelse av det i livet som ikke er reverserbart, det som ikke man endres.
Ingen filmmaker i oppveksten
Sverre Aune vokste opp på Tanem, men det lå ikke i kortene at det var regissør han skulle bli. Som mange andre i hans generasjon, lekte han med film og små innspillinger sammen med kamerater fra slutten av barneskolen, men uten at det utløste en retning yrkesmessig.
- Jeg drev med litt tullefilming sammen med kompiser, men det tente ingen filminteresse. Ingen jeg kjente drev med det heller. Jeg vet ikke helt hva det var, men jeg husker at interessen for film ble større i niende, sier han.
Det første han gjorde var å skaffe seg Story av Robert McKee, bibelen innen filmfaget, og han begynte å finne ut av ting selv gjennom videoer på YouTube.
- Jeg valgte medielinja på Katta da jeg gikk videregående, var ikke så interessert i de andre fagene, og der møtte jeg likesinnede og fikk tilgang til enkelt utstyr, men utstyr som vi kunne bruke for å lære, sier Aune som på den tiden hadde en idé om hvordan veien videre skulle bli.
Ebeltoft og Berlin lokket
Tanken var å gå et år på folkehøyskole, og deretter skulle veien gå videre til Norsk filmskole. Det ble ikke slik. I Ebeltoft i Danmark dukket det opp en mulighet, og det i et folkehøyskolemiljø som skulle endre det videre valget.
- Man har jo inntrykk av at nesten alle går samme veien via Norsk filmskole, eller den i Nord-Norge (Nordland kunst –og filmfagskole, journ.anm.), men oppholdet i Ebeltoft forandret mitt syn da jeg hørte om MetFilmschool i Berlin. Egentlig en engelsk skole, men med tilbud i Berlin, forklarer Aune.
Mye tid gikk til studier
European film collage i Ebeltoft ble tilbakelagt våren 2014. Et intenst opphold i en sommerturistby med en høst, vinter og vår uten andre tilbud enn studier og filmutprøving, ble avløst av MetFilmskole.
- Logikken var å få en bachelorgrad, men så fikk jeg høre om det tyske filmakademiet, forteller Aune. Deutche film und fernsehakademie (DFFB) skulle bli det neste trinnet mot regissørdrømmen.
Fra intensivt til fritt
- Det tyske filmakademiet er et spesielt studium og ulikt mange andre utdanninger. Det starter med to år grunnstudier, en intensiv filmskole, hele tiden med teori og praksis, og med en regel om at det bare er lov å skyte på film. Vi lærer alt fra grunnen av, og vi har gode utstyrsmessige ressurser tilgjengelig, sier Aune som ikke helt vet når han er ferdig der. De videre årene etter de to første, består nemlig av seminarer som man kan melde seg på som man ønsker og uten å ha et bestemt år å levere eksamensfilmen.
Forsøker alltid å ha flere prosjekt på gang
- Kravet er at man til slutt fullfører en eksamensfilm. Noen bruker fire år, mens andre igjen bruker elleve år. En ting er å regissere film med planlegging og selve opptakene, en annen del er postproduksjonen der det ikke alltid er like lett å planlegge progresjonen, sier Aune. Han kan sette opp ønsker for tider han ønsker å bruke studiestedets fasiliteter på, men risikerer å måtte endre dersom skolen anser et annet prosjekt viktigere akkurat da.
I solidaritet og egen interesse
Det gjør det vanskeligere å planlegge, men også er det et behov for å ha flere prosjekter på gang., gjerne sammen med medstudenter. Aune forteller at man ofte er involvert i andres prosjekter på frivillig basis.
- Jeg har klippet i et år i en spillefilmdokumentar der det er vilt mye informasjon, og min rolle er å komme med innspill på hva som bør med, og hva som kan skyves bort, sier han.
Historieforteller
Med en filmskole som er uvisst når er tilbakelagt, er det nødvendig med inntekt. Aune jobber som frilanser og gjør oppdrag innen sosiale medier, oversettelsesarbeid og filmarbeid for eksempel innenfor lyd og bildeklipp. Nå rettes blikket mot en individuell oppgave han skal ferdigstille før arbeidet med eksamensfilmen kan starte. Hva eksamensfilmen skal handle om? Nei, det har regissøren ikke bestemt seg for, men sannsynligvis blir det innenfor historiefortellende fiksjon og dokumentarisk arbeid.
- Jeg er interessert i flere varianter, gjerne mer i retning av installasjonsvideoer, og jeg har også vært borti musikkvideoer, avslutter Aune som blir å treffe i forkant av visningen av kortfilmene på Minimalen.
Overtar storgården - og starter nytt tilbud
Våknet med håret frosset fast til veggen