Per Håvard Dahl Ramlo er medeier og daglig leder Ramlo Sandtak som har virksomhet innenfor steinbrudd og pukkverk, sandtak og deponi. Han er oppriktig glad for at Bratsberg deponi imøtekommes i kommunens arealdelplan (KPA). Tallmessig er det forventet at det kan deponeres 2 millioner m³ i området.
- Deponiet i Bratsberg vil løse deponibehovet for Trondheimsområdet i mange år fremover og gir oss mer forutsigbarhet for hvor vi skal kjøre massene vi henter fra ulike byggevirksomheter, sier han, men har også et annet innspill til kommunen:
- Vi i denne bransjen ønsker oss flere deponier i bruk på samme tid. En ting er bedre forutsigbarhet, en annen er muligheten til å fordele trafikken over flere steder. Det vil ha betydning for folks bomiljø.
Imponert over folks tålmodighet
Det er ikke til å stikke under en stol at folk som bor på tett massetransport, opplever ulempene med deponier på nært hold. Ramlo berømmer klæbyggen, men kanskje spesielt de som bor på Torgårdsletta.
- Vi får omtrent ikke en eneste negativ tilbakemelding fra klæbyggen eller fra folk på Torgårdsletta. Tenk på den trafikken som kjører der til alle deponi og grustak i Klæbu. Klæbu har vært deponeringsplassen for Trondheim kommune i mange år. Hvor skulle de gjort av massene om ikke Klæbu hadde tatt de imot, spør han og understreker at han er veldig takknemlig for tålmodigheten folk utviser.
Langsom prosess
Regulering tar tid og har en stor kostnadsside for søker. I mange tilfeller har Ramlo måttet avslått deponeringsmuligheter.
- Det hender vi får henvendelser fra grunneiere som ønsker deponi på eiendommen, men så har det vært for lite kubikk å tippe der, så vi har vært nødt til å si nei. Til det er prosessen og kostnadene med søknader for stor slik at små deponi er vanskelig å ta med, forklarer Ramlo som forteller at det har tatt mellom 5 og 6 år fra prosessen med deponi på Bratsberg startet til den nå er i arealdelplanen og anbefalt regulert til massedeponi. Mange ulike instanser på kommunalt og fylkesplan er inne i bildet, og det er mange krav som skal være oppfylt. Det kommer gjerne nye krav i løpet av reguleringsperioden som kan stoppe prosessen helt eller delvis.
Bidrar med å gjøre nye områder tilgjengelig for folk
Deponiene er i mange tilfeller med på å fylle opp daler som kan være rasutsatte. Et eksempel på det er dalen mellom Sørborgen barneskole og Granmo byggefelt. Et dalområde med bratte skråninger og mye kratt som ikke har vært lett tilgjengelig for rekreasjonsbruk, men som er rassikret langs bekkeløpet av NVE. Når massedeponeringen er ferdig, vil det være tilgjengelig for mennesker i en helt annen grad, blant annet med gangvei fra skoleplatået via Granmo til boligfeltet på Rydland.
Skjøla opprettholder produksjonen i flere tiår fremover
Steinbruddet i Skjøla er av en slik størrelsesorden at det er grunnlag for uttak i det påbegynte området i 15-20 år fremover med samme uttaksmengde som de siste årene på 750 000 tonn mineraler per år. Bruddet foreslås utvidet med 260 dekar nordvest for eksisterende brudd. Mineralene i Skjøla er gabbro og grønnstein, bergarter som er egnet til blant annet produksjon av anlegg, asfalt og betong.
Viktig å gjøre Trondheim oppmerksomme på kommunevedtak som er gjort i Klæbu