Ukens historiske bilde

Brua ble åpnet i september 2002 av fylkesordfører Arnt Frøseth. Midt i den engasjerte talen hans om det siste tilskuddet til fylkes-veistrekningen, kom plutselig Klæbuordfører Ivar Skei kjørende på moped og kjørte over snoren som skulle klippes. Da Skei hadde passert, satte musikkorpset i gang. De mange fremmøtte ante ingenting om den heller uvanlige åpningsseremonien.

145 meter lang og 8,5 meter bred

Dagens bru sto ferdig i 2002 og fikk offisielt navnet Tanemsbrua. Anleggsarbeidet startet høsten 2001 med omlegging av vann- og avløpsledninger over elva og pæling av brufundament. Brua er ei stålbjelkebru med 5 spenn over en lengde av 145 meter, med en kjørebredde på 6,5 meter og en gang- og sykkelbane på 2 meter.

Tanem Bru avbildet cirka 1923 Foto: Klæbu historielag

Den siste fergemann

Jon Odin By eller Tanemselv, f. 1865, var den siste fergemann ved Tanem. I 1892 sendte han Klæbo Herredsstyrelse et «Andragende om et Tillæg af Kr. 50,- paa sin Løn». Dette ble begrunnet i Seminarets flytting, som gjorde at hans inntekter sank til en ubetydelighet. Resultatet ble et tillegg på kr. 20,- pr. år.

Den første brua planlegges

I januar 1895 var man klar til å annonsere pælingsarbeidet under brukarene «mod en godtgjørelse at 150,- kroner». Det ble samtidig bestemt at det under hvert brukar skulle det være 15 pæler.

Den 16. mai 1895 må brua ha vært så godt som ferdig, for da ble det bevilget kr. 20,- til festlig sammenkomst for arbeiderne ved brubygget og Herredsstyrets medlemmer. Sistnevnte måtte imidlertid betale 1 krone hver for å delta. Vedtaket vakte voldsomme protester på grunn av det store beløpet, og ble senere formål for mange diskusjoner.

Maler Ole Aas malte brua mot en godtgjørelse av 6 ½ øre pr. kvadratmeter. Den 30. juli samme år var rekkverket hvitmalt og selve brua rød. Kostnadene for den første Tanemsbrua ble på ca. 13.000 kroner.

Et kjørefelt, mange episoder

Det ble bygd en ny bru i 1950. Brua ble bygget som en utkraget stålbjelkebru i 7 spenn med tredekke, og var ca. 125 meter lang. Bredden var 3,3 meter og største tillatte akseltrykk var 10 tonn. Brua ble utvidet med gangfelt i 1981. Den smale kjørebanen hadde kun plass til en bil, noe som førte til mange episoder opp gjennom årene, hvem skulle rygge? Det ble etter hvert satt opp skilt på begge sider for å regulere trafikken. Biltrafikken vokste sterkt på 80- og 90-tallet, og det var på tide med ei ny bru.

Tekst hentet fra Ingebjørg Forsbergs artikkel og historielagets nettside.