Mange ungdommer og unge voksne i Klæbu drar nok kjensel på jubilanten. Hun har flere ganger vært instruktør i gammeldans på ungdomsskolen. Nå har hun rundet 90 år, noe som Klæbu torader og danselag ønsket å markere med en oppmerksomhet sist onsdag.
Levd med dans hele livet
Dansegleden har fulgt Edna gjennom hele livet.
- Jeg lærte tidlig gammeldans på hjemplassen, i Vikna der jeg vokste opp. Svingte oss i danselaget eller øvde hjemme på stua og på kjøkkenet. Vi jenter lærte av hverandre. De eldste lært bort til de yngre, minnes Edna som fortsatte å følge dansegleden i ungdomsårene og inn i voksen alder.
Deltar selv på kurs
Med to voksne i full jobb og barn, ble det en periode i livet der dansen ikke fikk slippe like lett til. Edna og Jarle Brønstad har imidlertid tatt igjen det da de ble pensjonister.
- Vi har vært på swingkurs etter vi ble pensjonister. Vi har også vært på mange andre kurs, både før og etter vi ble pensjonister, sier hun, og nevner i fleng:
- Det har vært pols, masurka, tango og flere, og vi er også med på seniordans.
Greier ikke la være
Det er mange sider ved dansen hun syns er viktig. Ikke bare er det fin trim for både kropp og hjerne, men så er det også så sosialt.
- Dansen utvikler både kropp og sjel. Det er godt for det intellektuelle, og det er godt for kroppen å bevege seg. Det er mange trinn å lære seg. Da får en brukt hodet. Dans hjelper en å holde seg frisk, smiler hun, og svinger seg så lett av gårde blant de mange dansende parene i Gamle festsal.
Trondheim toradergruppe på plakaten
Eva Kjelstad fra Klæbu torader og danselag smiler og er godt fornøyd med oppmøtet. Det er tidlig på kvelden, og det er ikke mange av de 60 kopper og fat som er dekket på bordene, som ikke er i bruk.
- Vi har et husorkester som alltid spiller til å begynne med før musikerne som er annonsert på plakaten tar over, forklarer hun, og her er det bare å hive seg med.
- Nei, sjå der har Tor-Erik hiva på sæ spællet og spælle med sammen med toradergruppa. No er hainn spællsjuk, sier Kjelstad, og innvier oss i en av finurlighetene med dansekveldene.
Det er fire på kjøkkenet, men bare to stoler er opptatt
Musikere kan ta med seg instrumentet og spille med der en måtte finne behag for det. Spilleglade er de alle, og om du trodde det var slutt da de låser døra etter seg og trekker hjemover, må du tro om igjen: - Det hender ofte at Harald og jeg sitter på hver sin stol på kjøkkenet og spiller når vi kommer hjem. Vi har ikke ro til å gå rett til sengs når vi kommer fra dansen, så det kan bli mang en melodi før det skjer, smiler Kjelstad som i kveld gjenkjenner folk fra Støren i sør til Åsen i nord, ja, en spellmann fra Verdal er der også.
Onsdagsdansen er for vanlige dansere
Folk kommer langveis fra for å svinge seg, og mange legger inn et ekstra gir.
- Her er det folk som har med seg skjorteskift. De danser i vei til skjorta er dyngblaut og drar hjem med både fire og fem blaute skjorter i posen, ler Kjelstad. Hun syns det er viktig å holde liv i folkemusikken og syns det er rart at så få er med fra Klæbu og omegn.
- I Gudbrandsdalen er det mest utbredt med folkedans. Der går de tre generasjoner sammen på dans. Mange sier at det er så mange flinke som er på onsdagsdansen, men dette er for alle, sier hun, og håper at flere klæbygger finner veien til Gamle festsal når Onsdagsdansen igjen lar toner fra feler og toradere ønske velkommen den andre onsdagen hver måned også neste år.
Fest og latter da Eldredagen ble feiret
- Vi ønsker jo å skape glede og begeistring hos folk som sitter alene