Ved første øyekast kan nok denne gjengen se ut til å gå stille i dørene. Til vanlig er nok mange mest å se kledd i treningstøy på treningssenteret eller fartende rundt i Klæbu på tur i de mange områdene som finnes både sentrumsnært og i skog og mark. I kveld var det imidlertid fløyel og velour, knitrende selskapsstoffer, dresskledde menn og stettglass som gjaldt. Med levende musikk, jazztoner og mer fra Dos Oxidados Cavalieros, ble det raskt en varm og hyggelig stemning.
Svein Rikstad ledet gjestene gjennom kvelden. Han har tatt over lederrollen etter at grunnleggeren av treningstilbudet, Lars Braa, bestemte seg for å sende oppdraget videre. Selv fylte Braa 92 år denne kvelden, noe som behørig ble markert med bursdagssang.
Imponerte forbundet
- For 5 år siden leste jeg en artikkel i Adressa om Oddvar på 92 år som trener hele året for å greie kravet på 60-meteren. Da tenkte kanskje det var mulig å få litt raskere føtter også i Klæbu, forteller Lars Braa som straks etterpå kontaktet Svein Rikstad og Aid Sæter. Begge var positive, og med Anna Myrekrok med på laget, fikk de fire i gang aktivitet. Nå skal det sies at Idrettsmerket har eksistert i over 100 år, men med varierende oppslutning. Fra 50.000 i storhetstiden til 5.000 i den perioden Klæbu satte i gang.
- Vi fikk faktisk så bra oppslutning at Idrettsforbundet ringte og spurte hvordan vi fikk til dette, smiler Rikstad og berømmer innsatsen til alle de frivillige.
En kveld med mye latter
Gjestene ble høytidelig tatt i mot i døra, velkomstdrikk ventet litt lenger inn og middag med dessert og kaffe stod på menyen. Underveis i middagen kom både alvor og skjemt fram, det var nok mest av det siste.
Aid Sæter inspirerte til videre aktivitet da hun leste opp fra de innmeldte rapportene.
- Her er det jammen mye god trimaktivitet, startet hun med å si, før hun lattermildt la til:
- Det er jammen ikke så lett å hoppe etter Wirkola og alle de grovisene, for å fortelle fakta.
Med det pekte hun på en stødig gjeng av mannfolk og et par damer som uoppfordret reiste seg opp og bidro til å lage ekte Rorbua-stemning på rådhuset. Tor Bendiksvoll var kanskje den første som tok til orde med dette, til latter fra gjestene:
- Jeg pleier å si at jeg har historier i klasse 1, 2, 3 og 7.
Skrønemakere
Bendiksvoll satte raskt standarden etter den første historien som visstnok ikke var godt likt av svigersønn som var svensk, en historie som nok hørte til i en av de første klassene: Svenskene som ikke skjønner at en kopp er opp ned på besøk på Kaffestuggu på Røros, kan lett harseleres med når koppen er tett øverst og har åpning i bunnen. Historiene gled imidlertid nå over i klasse 7, noen tilrop påstod at det muligens også måtte være en klasse 9, og det beskriver godt stemningen da latteren til tider nok hadde løftet taket av kantina, hadde det ikke vært så høyt opp dit.
Herlig å se hva folk gjør
Sæter fortalte på sin side om mange spennende og moderne aktiviteter, ja noen måtte hun spørre hva var:
- Her står det hotflow, men hva er det, spør Aid, og får raskt svar fra en av gjestene:
- Det er yoga i oppvarmet rom. 37 grader.
Hvorpå Rikstad forundret spør, til latter fra gjestene:
- Men har de klær på da, når det er så varmt?
- Ja, nikker en leende gjest.
Ingen over Trondheimsfjorden
Sæter forteller at turgåing er en svært stor aktivitet. Det skjer i hele Klæbu, i fjell i hele Norge og på ferieturer både i inn og utland.
- Jammen er det en som har trappetrening i tre kvarter. Imponerende. Det er padleturer, dans, bowling, sykkelturer i friluft, golf og sopplukking, noe som tar minst en dag, smiler hun og etterlyser med et humoristisk blikk svømming:
- Det er ingen som har svømt over Trondheimsfjorden enda, ser jeg.
Takket støttespillere
Svein Rikstad rettet en stor takk til alle som deltar i aktiviteten, og til støtten Nidaros Sparebank gir.
- Uten støtte fra banken og idrettsforbundet, hadde vi ikke kunne hatt en slik festkveld. Det fortjener en applaus, sier han, før Terje Klokk takker for maten og ga honnør til de som hadde satt dette i gang. Med middag og mye latter vel i havn, spilte musikken opp til dans, og med ett var det nesten tomt rundt bordene.
I Klæbu møtes denne flotte gjengen til merketaking flere ganger i løpet av året. Slik blir det mulig å trene seg opp eller å prøve på nytt, om man var litt uheldig med formen akkurat den dagen. I tillegg er det sosiale og uhøytidelige sammenkomster, og en stor idrettsgalla som vanligvis skjer i januar, men som i år fikk innlede desember.
– Det var så vidt jeg overlevde den her!
Juryen lot seg bestikke i kampen om seieren