Engasjementet til Waaden er påfallende. Hun sitter alene i hovedsalen på rådhuset når Klæbuposten stikker innom i 13-draget en fredag før jul. Motivasjonen bak initiativet er å ordne ei hyggestund for alle, innleder hun:
- Vi skal i hvert fall ha én gave til hvert barn, så håper jeg at vi har noe også til enslige voksne, sier Lillian Waaden en vindstille formiddag før juletida virkelig slår inn.
- Må man gjøre noe for å «kvalifisere» for å motta en gave?
- Dette er tillitsbasert. Det er et tilbud til de som av forskjellige årsaker har problemer med å få endene til å møtes, uavhengig av hvor lenge det pågår.
- Det bryr meg ikke hvorfor de har behov; har de behov så er de hjertelig velkommen, fastslår Waaden.
Rørt leder
Waaden er daglig leder ved frivilligsentralen i Klæbu og innrømmer at hun er rørt av responsen fra klæbyggen.
- Jeg syns jo det er veldig rørende med responsen fra hvermannsen. Jeg vet hvem som kommer og leverer ting, de som er ute og handler ting spesifikt til dette, og det er ikke de med størst lommebok - det er hvermannsen, som kanskje har forståelse for hvordan det er å slite ei jul, sier hun.
Det gleder henne å se at barna bidrar:
- Det at unger pakker inn leker de ikke bruker lenger, er kjempefint.
- Det er spesielt fint å se hvor lite som skal til for å gjøre ei jula litt bedre for folk, tillegger Waaden.
Det blir god stemning av sånt
Viktigere enn før?
- Opplever du at frivillighet og dugnadsånd er viktigere enn før?
- Det kan godt hende. Jeg ser at frivilligheten er mye svakere enn før - det ser vi etter pandemien at det er færre frivillige. Det er vanskeligere å få frivillige til oppdrag, og det tar lengre tid før noen svar ja til å stille opp. Noe er naturlig siden de som uansett bidrar har blitt eldre på disse tre årene.
Neste generasjons frivillige
Det er spesielt én generasjon frivillige som mangler.
- Generasjonen min har sluttet med dette. De fleste har sluttet etter at barna sluttet med idrett. Når det ikke er en dugnad man er forpliktet til, så slutter man kanskje, reflekterer Waaden.
- Hva skjer med den generasjonen som kommer opp?
- Jeg tror at unger lærer seg å dele med de som ikke har så mye, bare det å gi bort noe de ikke bruker. De fleste unger har to av tingene sine. Det å lære seg å se andre og bry seg og dele, det vil være med på å styrke dugnadsånden, sier hun.
Lokale initiativ treffer dypere
Det er ting som tyder på at jo tettere man selv er på en innsamlingsaksjon, et dugnadstak i nabolaget eller noe lignende, desto lavere terskel har man for å bidra. Lillian Waaden ser noe av det samme i samfunnet:
- Man får inn mer penger på tiltak i Norge enn i utlandet; det kommer inn mer penger når det er et formål som folk som kjenner seg igjen i, hevder hun.
Avslutningsvis spør vi den daglige lederen om hun har inntrykk av at det er et større behov for frivillighet og gaveutdeling, ala det som Klæbu Frivilligsentral er aktuelle med.
- Du har syke, du har uføre, du har eldre og du har enslig forsørgende, men så har man i tillegg mange som sliter økonomisk etter de ble arbeidsledige under koronapandemien. Nå har vi en enorm prisøkning på mat, så kommer strømprisene og drivstoff på toppen av dette. Det er så overveldende at det rammer omtrent alle, sier Waaden.
- For deg personlig, gjør det din egen høytid bedre når du har en jobb som er direkte meningsfull?
- Det gjør hverdagen min mye bedre og meningsfull. Jeg føler ikke at jeg skal ha så mye av æren - jeg legger bare til rette for at folk skal kunne hjelpe hverandre, men det er veldig givende å få lov til å gjøre, avslutter hun.
Pengene strekker ikke til: - Jeg tror ikke det blir noen julegaver i år, det tror jeg nok ikke