Ukens historiske bilde

Institusjonen skulle være det man den gang kalte et åndssvakehjem, for det nordenfjelske området. De første årene, særlig gjennom andre verdenskrig, hadde institusjonen store økonomiske utfordringer.

Flere hundre sengeplasser

I 1953 fikk pleiehjemmet eget styre som skulle sørge for tilfredsstillende administrasjon og ledelse, og delta i planlegging av utbygging og fornyelse. I perioden 1953-1965 ble det bygget avdelinger med over 400 nye sengeplasser. Med dette kom kravet om en aktiv behandling og opplæring. Det ble nødvendig å skape en ny innstilling til hva arbeidet på institusjonen skulle innebære. Dette skapte nye krav fra flere fagprofesjoner.

Noen fikk rettigheter

Fra 1961 begynte barnehagevirksomheten å utvikle seg, og arbeidsterapien egen leder og nye, og mer tidsriktige lokaler. Retten til grunnskole tilpasset den enkeltes behov ble et vendepunkt for de utviklingshemmedes rettigheter. Klæbu Pleiehjems skole stod ferdig i året 1962. I 1974 var det 172 elever ved skolen. I 1990 var det 58 stillingshjemler ved skolen som ga undervisning til 131 elever.

Som sentralinstitusjon hadde Klæbu Pleiehjem som oppgave å yte faglig bistand og tilsyn med skoler, daghjem og arbeidsplasser i regionen, hvor brukerne bodde hjemme. Som en følge av utviklingen og de nye målsettinger for omsorgen, vokste det frem et behov for bedre utdanningsmuligheter for personalet.

Flyfoto tatt før bygging av Klæbu kulturhus. Kulturhuset var opprinnelig et aktivitetshus ved Hallsetheimen, og det stod ferdig tidlig på 1970-tallet. Foto: Klæbu historielag

Tvangstrøyer ble brukt

I 1970 åpnet en hjelpepleierskole i vernepleie i Klæbu, og i 1973 en treårig vernepleieskole. Perioden 1960-1970 var på mange måter pleiehjemmets storhetstid. Antallet plasser økte stadig, og det samme gjorde tallet på ansatte.

I 1974 hadde 225 av 418 klienter ikke noe tilbud utenom sin avdeling. De var stemplet som "ikke opplæringsdyktige." Det var fortsatt store avdelinger med 30 klienter og med lite personale. Her kan nevnes "Guttebygget" som i 1974 ble nedlagt som den siste av de eldste avdelingene, med 64 klienter på to etasjer. Her var det sovesaler med 16 senger og en utstrakt bruk av tvangstrøyer og reimer.

Navneendringer

I 1977, ved institusjonens 60-års jubileum, ble navnet "Klæbu pleiehjem" endret til "Hallsetheimen". Navneskiftet hadde nok en ideologisk målsetting, med at det var ønskelig å få bort navnet "pleie". Gårdsnavnet Hallset ble valgt i stedet for kommunenavnet.

Støttelagspaviljongen ble til Grindvollen, og Pikeinternatet og Gutteinternatet ble endret til Nermoen og Øvermoen. Dette var et forsøk på normaliseringen innenfor institusjonen på begynnelsen av 1980-tallet. Etter Lossiusutvalgets innstilling vedtok Stortinget avvikling av institusjonsomsorgen for utviklingshemmede. I 1991 ble driften på Hallsetheimen avviklet. Bygningsmassen ble videre solgt til og delvis overtatt av Klæbu kommune.