I møteprotokoll for Fellesnemnd for Klæbu og Trondheim 20. november 2018 gjøres det et vedtak om et nærmiljøråd i Klæbu. Et fireårig prøveprosjekt med målsetning om å sikre innbyggerne nærhet til beslutningstakerne gjennom tidlig påvirkning av saker på vei til formannskap og bystyre, men også et råd som skal sikre videreføring av sentrale årlige arrangement. Rådets medlemmer utfører sine oppgaver i tillegg til ordinært arbeid, og mottar en symbolsk godtgjørelse.

Med pandemien kom flere utfordringer. Feiring av 17. mai, kulturuka og julegrantenning måtte løses på nye måter, noe nærmiljørådet gjorde med glans. Folkemøter og temamøter ble uaktuelt, uten at det var årsaken til at nærmiljørådet ikke fikk tilgang til aktuelle politiske saker.

Umulig å finne frem i saksmassene

Per-Ivar Moe, leder i Nærmiljøråd for Klæbu bydel (NiK), har ledet rådet siden 2021. Det er umulig å finne frem i alle saker, og det har heller ikke lyktes å få den ressurspersonen, til tross for at både ordfører og formannskap har vært inne i bildet.

- Vi har ikke greid å finne den linken opp mot kommunen, og får heller ingen hjelp til det. Det er veldig tilfeldig om det kommer noen saker, sier Moe som opplyser at det sitter en representant fra kommunen i nærmiljørådet, men som ikke har den funksjonen vedtaket omhandler:

- Vi har en representant fra Enhet for kultur som gjør en kjempejobb opp mot bookingbasen og tilskuddssøknader, men som ikke har noen mulighet til jobbe opp mot politiske saker i andre kommunale enheter.

Sekretær mangler på tredje året

Vedtaket stiller krav om en sekretærressurs.

- Vi har aldri fått den ressursen, sier Moe, og sier videre:

- Nærmiljørådet ble ikke slik vedtaket i Fellesnemda ville. Nå har vi fått oppnevnt en kontaktperson i forhold til evalueringen. Denne personen har møtt oss for å bli litt kjent med nærmiljørådet. Så blir det vel en evaluering i januar, kanskje.

Ingen vet hva rådet holder på med

Nærmiljørådet mangler ikke bare en sekretærressurs og en kontaktperson. Rådet har heller ingen steder å offentliggjøre møtereferat, budsjetter eller regnskap. Rådet har siden starten av sin funksjon i mars 2020, bedt om dette. Til sammenligning har andre råd og bydelsprosjekt oppegående sider med all informasjon til innbyggerne på Trondheim kommunes egen side, slik som eldrerådet og Områdeløft Saupstad.

- Det har vært snakk om at vi skal inn på ei side som heter Borgerkraft, men vi har ikke fått opplæring, forteller Helle Lundereng, næringsrepresentant i NiK.

Får institusjon tredd nedover hodet

Et godt eksempel på en sak som skulle vært innom nærmiljørådet, er den planlagte bygging av institusjon på Hallset-platået. Klæbuposten omtalte den i en tidligere artikkel. En nabo oppdaget tilfeldig to personer fra Norconsult som var på oppdrag på kommunen for å prosjektere en institusjon. Samme område foreslått omregulert til LNFR og til bruk som koloni- og parsellhager, et prosjekt som skjer i et samarbeid mellom Seminarplassens venner og rådmannens kontor i kommunen. Å få nærmiljørådet inn i saker på et tidlig tidspunkt gir ikke bare innbyggerne større mulighet til påvirkning, men vil være en ressurs for beslutningstakerne i form av tilgang på lokal kunnskap.