Ukens historiske bilde

Det var misjonsfolket på Tanem som stod i bresjen, og huset ble reist på dugnad. Tomta, som i utgangspunktet var på 1 dekar, ligger sentralt på Tanemsflata. Den ble skilt ut fra et felleseie som tilhørte Tanemsgårdene. Bedehuset bestod opprinnelig av en stor og en liten sal, samt kjøkken.

Grunnmuren ble reist av stein som ble hentet fra Vassfjellet. Stordelen av tømmeret kom fra Vassfjellet, fra gårdene Tulluan og Forseth. Materialet ble skåret på gårdssager, blant annet på Forseth og Grendstad. Bygget var på 160 kvadratmeter, og ble reist i laftet plank i en etasje. Senere ble huset kledd med panel, og det ble også rehabilitert på 1980-tallet.

Oppbyggelige møter

Bedehuset ble brukt til oppbyggelige møter av forskjellige organisasjoner. Blant brukerne var Frelsesarmeen, Indremisjonen og Misjonsselskapet. Presten var av og til med som andaktsholder på møtene, og det ble også holdt egne gudstjenester her.

Sogneprest Arne Skjånes var en hyppig gjest. Ellers var det vanlig på tiden fram mot 1965 at emissærer reiste rundt og holdt møter, dette var spesielt på høsten. Da overnattet de gjerne hos folk i menigheten. Søndagsskolen var den aktiviteten som ble ansett for å være den viktigste på bedehuset. Fra huset stod ferdig, ble arbeidet drevet på bedehuset til godt inn på 1960 – tallet.

Juletrefestene

Juletrefestene var også populære. Det var juletregang, andakt og bevertning med saft, kaffe og wienerstang. Julenissen var ikke invitert til juletrefestene, men godteriposer ble det likevel. Det ble lagt ned mye arbeid, ikke minst for den som hadde ansvar for oppvarmingen. Huset ble svært kaldt på vinterstid, og det ble flere timers hard fyring før møtelokalet var varmt nok til å benyttes. Det var mange som satte pris på å sitte rett foran ovnen som stod bakerst i storsalen.

Men det var ikke bare kristelige møter som ble holdt på bedehuset, mange andre arrangement ble også ansett som så nyttige at de fikk benytte lokalet. Det ble blant annet arrangert vevkurs og husholdningskurs.

Nasjonaldagen

I 1946 ble det bestemt at 17. mai–arrangementet i Klæbu skulle foregå på bedehuset. Toget ble dirigert til Tanem, med servering, taler og sikkert mye hurrarop for et fritt Norge. Arrangementet skal ha vært vellykket, men marsjen ble nok i overkant lang for mange. Det ble med denne ene gangen at arrangementet for hele Klæbu ble holdt her.

Solgt til private

Bedehuset hadde gjennom flere ti-år en viktig funksjon for kristenlivet på Tanem og områdene rundt, men etter hvert som tiden gikk, ble bruken av huset mindre. Årsakene var sikkert flere og sammensatte. Konkurransen mellom kristne og verdslige aktiviteter har økt, samtidig som menighetsmedlemmer har blitt mer mobile, og funnet veien til storbyens forsamlingshus. I 2007 ble bedehuset solgt til private.

Teksten er et utdrag fra Eivind Unsmos artikkel i Årsskriftet for 2012.